Science fiction-bokskred fra Vendetta

«Dette er den største satsningen på science fiction i Norge siden 70-tallet!», proklamerer Vendetta Forlag når de utgir seks klassiske science fiction-romaner samtidig.

Det har ført til at jeg har kasta meg over sjangeren «future war«, der både Enders spill og De unges krig passer inn. Eller er «military science fiction» riktig benevnelse av disse to?

Vendetta

Vendetta gir ut Joe Haldemans Den evige krigen (1974), Robert Rankins Motpaven (1981), Orson Scott Cards Enders spill (1985), Dan Simmons’ Hyperion (1989), Neal Stephensons Snow Crash (1992) og John Scalzis De gamles krig (2005) i pocketformat. Forlaget startet i 2009 , og har gitt ut alt fra Neil Gaimans bredt anlagte fantasyroman Amerikanske guder til Max Brooks’ zombieepos Z. Men forlaget skjøt gullfuglen da de kjøpte rettighetene til George R. R. Martins romaner, grunnlaget for tv-suksessen Game of Thrones, som har solgt i over 50.000 eksemplarer.

Jeg stilte  forlagsredaktør Pål Stokka tre spørsmål, og her er hans fyldige svar i sin helhet.

ØH: Hva skyldes dette litterære overmotet? Er det Game of Thrones-suksessen som har gått dere til hodet, for er det ikke en særnorsk tendens innen fantastisk litteratur at det er noen få enkelttitler som selger, og ikke sjangrene som helhet?

PS: Det er en blanding av, som du sier, litterært overmot og en god porsjon entusiasme. Game of Thrones-suksessen vårt lille forlag har opplevd har ikke først og fremst gått oss til hodet, men åpnet nye muligheter. Da vi først kjøpte rettighetene til George R.R. Martin var det vel få som hadde troa på at dette skulle funke. Men tanken bak å gi ut George R.R. Martins var at vi ønsket å jobbe med den litteraturen som fenger oss, det vi brenner for. Slik er det med sci-fi-bøkene vi nå gir ut også.

– Science fiction-sjangeren har en stor skare lesere også i Norge, men man leser på engelsk. Selv oppdaget jeg både fantasy og science fiction gjennom Tiden og Gyldendals satsninger på sjangrene. Vi ønsker å trekke nye lesere inn i en helt ny sjanger, og det håper vi å klare gjennom de seks bøkene vi nå har gitt ut. Når du sier at det er noen få enkelttitler som selger, og ikke sjangeren som helhet – så stemmer jo det. Vi er ikke rendyrkede idealister, mer kommersielt anlagte entusiaster. Enders spill var den sci-fi-boka som solgte mest i fjor, 27 år siden utgivelse – og i oktober kommer filmen. Enders spill har et enormt potensial som bok på norsk, og selv om den kanskje ikke kommer til å overgå Dødslekene i salgstall her til lands, så har den absolutt potensialet. Også Snow Crash, De gamles krig og Hyperion har mulige filmproduksjoner i vente. Slikt kan selvsagt svinge begge veier, men uansett hvordan en slik filmatisering går, så har vi likevel noen fantastiske litterære verk i backkatalogen.

– Science fiction på norsk selger ikke, er ofte noe man hører i bransjen. Men hvor mye sci-fi på norsk kan man velge mellom? Science fiction er en utrolig sjanger med enorme spenn. Det finnes så utrolig mange forskjellige undersjangre, og blant de seks bøkene vi har gitt ut finner man noen av beste, og noen av de mest tilgjengelige verkene gitt ut de siste årene. Det skal være noe for alle. Lesere av Nesbø og lesere av E.L. James skal også kunne finne noe de fascineres av her.

ØH: Dere kaller det den største satsningen på sf siden 70-tallet? Hva skjedde da, og hvordan slo dette an? Er denne satsingen større, og hvordan ser dere for dere neste bølge?

PS: Litt sensasjonspreg å kalle det den største satsningen siden 70-tallet, men som tidligere tabloidjournalist faller det meg naturlig. Men grunnlaget for påstanden følger:

– Fra 1962 til 1981 hadde Gyldendal sin fantastiske Lanterne-serie, med oversettelser og antologier redigert av Bing og Bringsværd. Noen utgivelser: Ray Bradbury (Den illustrerte mannen, 1967), Arthur C. Clarke (Skygger fra fremtiden, 1971), Isaac Asimov (Naken sol, 1971), H.G. Wells (Tidsmaskinen, 1974), Philip K. Dick (Mannen i høyborgen, 1977), Fritz Leiber (Sverd i Lankhmar (1979), Ursula K. Le Guin (Skog vil si samfunn). De ga også ut Vonnegut, Orwell, C.S. Lewis og Mary Shelley. Samt ny norsk sci-fi av Bing, Bringsværd, Thore Hansen, Ingar Knudtsen og Reidar Jensen.

– Hoveddelen av Lanterne-utgivelsene kom på 70-tallet. Også Aniara-miljøet på Blindern sto sterkt. Og sci-fi i Norge på 70-tallet sto sterkt, om ikke like sterkt som i USA der sjangeren hadde hele 30 prosent av den samlede markedsandelen av boksalget. Satsningen vår på science fiction er absolutt ikke større enn det Gyldendal gjorde på 70-tallet, men muligens litt mer ambisiøs i dagens bokmarked. Vi ser en tendens internasjonalt der sci-fi-sjangeren selger mer. Og et Hollywood som kaster seg over den ene etter den andre science fiction-historien. Vi har valgt å tro at sci-fi kan få en ny vår i Norge, og vi ønsker å tilrettelegge for det med blant annet disse bøkene.

ØH: Hvorfor pocketformat?

PS: Det ble pocketformat fordi vi ønsket å ikke bare gjøre det billig og tilgjengelig for potensielle nye lesere, men for å spare inn der man kunne. Alle ledd involvert i denne prosessen har bidratt på sin måte for å kutte kostnadene, slik at vi kunne gi ut favorittlitteraturen vår på forlaget uten at det skulle knekke ryggen vår økonomisk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: