Lucky Luke: Raskere enn sin egen skygge i 66 år og 74 album

Har jeg ikke lagt ut noe om cowboyen som trekker raskere enn sin egen skygge ennå? Det må være en glipp, eller kanskje fordi jeg ikke har anmeldt så mange Lucky Luke-album?

Uansett, nå er anledningen her: Årets Den ensomme rytter er Lucky Luke-album nummer 74, men ifølge Serienetts anmelder er det nok lurere å sjekke ut noen klassiske album.

 

 

René Goscinny og Morris
Lucky Luke 1955–1957
Egmont Serieforlaget
5/6

Ambisiøs og luksuriøs presentasjon av cowboyhelten som trekker raskere enn sin egen skygge.

Når det kommer til westernhelter i tegneserier, er de mest minneverdige nesten utelukkende europeiske: Blueberry, Tex Willer, Red Kelly, Sølvpilen, Ompa-Pa og selvsagt Lucky Luke.

Den kjederøykende helten ble skapt av Maurice de Bévère alias Morris i 1947, og ble etter sin norske debut i Tempo i 1971 raskt en av de mest populære serieheltene her til lands. På sitt meste ble norske Lucky Luke-album trykket i opplag på 100.000 eksemplarer.

Derfor er det naturlig at serien nå beæres med en påkostet bibliotekutgave med stive permer – etter mønster av lignende bokserier viet Donald Duck & Co, Asterix og Fantomet.

Egmont har valgt å konsentrere seg om samarbeidet mellom Morris og Asterix-forfatter René Goscinny, som begynte med Jernhesten i 1955. De 38 albumene parhestene skapte er i særklasse de beste i serien. Det var her serien fant sin form; en finslipt miks av slepen humor, eventyr med historisk forankring og et av europeiske seriers beste bifigurgallerier. De tre albumene som presenteres i første bok er langt fra de beste, men det er artig å se hvordan brikkene i puslespillet faller på plass én etter én.

Seriene er lekkert presentert og fylt ut med interessant bakgrunnsmateriale og mindre kjente korthistorier, og den kronologiske albumserien vil bli en vinner i bokhyllen til alle Lucky Luke-fans. Jeg er litt skuffet over at forlaget hopper bukk over de åtte første albumene Morris skrev på egen hånd, deriblant godbiter som Falskspilleren, De første brødrene Dalton og Revolvermannen. På den annen side er Goscinnys historier et klart høydepunkt i Lucky Lukes historie, og Egmont lover da også å vende tilbake til resten av albumserien etter hvert.

Laurent Gerra og Achdé
Lucky Luke 70: Skjønne Quebec
Egmont Serieforlaget 2004
4/6

Arvtagerne etter Morris gjør for Lucky Luke det Don Rosa gjør for onkel Skrue.

Maurice de Bévère alias Morris jobbet med Lucky Luke fra 1947 og frem til sin død 16. juli 2001. Han kan nå hvile i trygg forvisshet om at hans ensomme cowboyhelt er i trygge hender, det vil si komikeren og imitatoren Laurent Gerra og den svært så Morris-inspirerte tegneren Hérve Darmenton, som i beste Hergé-stil omarbeider sine initialer til kunstnernavnet Achdé (”HD” uttalt på fransk).

Lucky Luke har vært en skygge av sin storhetstid etter at manusforfatteren René Goscinny døde i 1977. Morris satt hele tiden i tegnestolen, mens en skog av manusforfattere gjorde høyst ujevne forsøk på å fange ånden i serien. Personlig mener jeg at Luke mistet sjelen idet han stumpet røyken, men selv om han fortsatt er nikotinfri, har det nye radarparet maktet å gjenskape den særegne miksen av eventyr, historiske fakta, skjulte vitser og lun humor som var typisk for seriens gullalder.

Gerra har i tre år samlet ideer og laget skisser til kommende album, og Skjønne Quebec er preget av grundig resarch. Merkelig nok har ingen tidligere kastet seg over Lucky Lukes franskspråklige naboer i Canada, men nå får Gerra en mulighet til å fråtse i frankofile vitser og ordlek. Jeg grøsser med tanken på hvor mange ordspill og referanser til franske kjendiser jeg går glipp av, men kampen mot den samvittighetsløse businessmannen Mac Habann er både engasjerende og krydret med bløte vitser og historiske figurer i beste Goscinny-stil. Ikke nok med det: Både Jolly Jumper og Rattata finner kjærligheten!

Gerrard og Achdé tilfører Lucky Luke-universet lite nytt, men på samme vis som Don Rosa har skapt en karriere på å lage nye Disney-serier i Carl Barks’ ånd viser dette albumet at venner av Lucky Luke også kan gå det nye tusenåret lyst i møte.

PS! Er du fan av klassisk Lucky Luke? Egmont Serieforlaget gir ut albumene fra 1955 til 1977 i en kronologisk bokserie, som nå er kommet til årene 1961-1962.

Laurent Gerra og Achdé
Lucky Luke 71: Repet rundt halsen
Egmont Serieforlaget 2007
4/6

Brødrene Dalton gifter seg.

Lucky Luke-fans jublet da komikeren Laurent Gerra og den Raptus-aktuelle tegneren Hérve «Achdé» Darmenton overtok figuren med albumet Skjønne Quebec (2004). Etter årevis i en kreativ ødemark nærmet cowboyhelten seg igjen gamle høyder, i en tegneserie som var et trivelig ekko av miksen av eventyr, historiske fakta og lun humor vi husker fra seriens gullalder.

Duoen brukte tre år på Skjønne Quebec, og det er litt skuffende at de har brukt like lang tid på sitt andre album. Nå kaster de seg over våre alles yndlingsskurker, Dalton-brødrene, og skiller seg igjen fra Morris’ tidligere arvtagere ved at de tør å ta sjanser. Her blir nemlig brødrene dømt til døden ved henging, men skimter håp i en gammel nybyggerlov som sier at gifte menn ikke kan henges. Men hvem vil gifte seg med slike forherdete forbrytere?

Repet rundt halsen er godkjent moro for fansen, men det er synd at manusforfatter Gerra så ettertrykkelig henger igjen i gamle klisjeer. For både kvinnesynet og skildringen av de dumme og onde indianerne hører ikke hjemme på 2000-tallet. Dessuten er håndtekstingen grusom.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.