Kunstdokumentar om Donald og Disney

Onsdag 5. juni blir det urpremiere på kunstprosjektet/dokumentarfilmen O.D.D. (Obsessive Disney Disorder) av Marthe A. Andersen og Kim Henning Andreassen.

Jeg er spent, ikke minst fordi de to kunstnerne blant annet har intervjuet meg. Sjekk traileren til filmen nedenfor.

ODD

Tidlig i mars  fikk jeg en epost fra kunstnerne, som fortalte at de jobbet med en film om sitt  forhold  til Disney, både personlig og kunstnerisk.

Andersen og Andreassen har begge hatt Disney som inspirasjon og referansekilde i sine respektive kunstneriske praksiser, og høsten 2010 reiste de til Disneyland Paris for å utforske dette nærmere. Men de trengte meg som Donald-ekspert, basert på det jeg hadde skrevet i boka Donald-landet.

Onsdag 5. juni skal filmen være ferdig, og etter planen vises på Filmens Hus. I mellomtiden har kunstnerduoen lagt ut denne appetittvekkeren.

Og apropos kunst og Disney, se hva Ida Ekblad sa til D2 fredag 19. april 2013:

– Jeg er i ferd med å bli «Ida Skrotdronningen». Det er nesten en klisjé: Kunstneren som finner skrot og lager noe fint ut av det, liksom.

Hvilket minner mistenkelig om hva Klodrik holdt på med i 1965, sjekk bare følgende utdrag fra Donald-landet:

I «Kunst for massene» har Klodrik gått på kunstskole, noe som gir serieskaperne anledning til å sparke vennlig mot den abstrakte samtidskunsten. «En ekte kunstner kan skape skjønnhet av hva som helst. Det kalles popkunst,» forklarer Klodrik mens han fyller Donalds hage med jernskrammel.

Som en Rolf Nesch forvandler han en bulkete varmtvannsbereder til «en fri form av et dådyr i flukt», en sliten komfyr blir verket «Avkjølt inferno», mens Klodrik gir uroen nytt innhold da han henger opp «ready-mades», ambolter, skiftenøkler og tannhjul, i treet. Dette skjer også i 1965, bare tre år etter at popkunsten eksploderte i New York og utstillingen «Kunst eller rabbel» ble presentert i Oslo Kunstforening, blant annet med tegninger laget av tilbakestående barn og aper, side om side med reproduksjoner av abstrakte verk av Klee og Kandinsky.

Klodriks kunstneriske virksomhet kulminerer i en kritikerrost («stort!», «forbløffende!», «sjeldent!») popkunstutstilling, som like fullt kjøpes opp av en skraphandler. Klodrik lar seg likevel ikke knekke av dette: «Noe så flott, Donald! Popkunst for massene … det er som det skal være!» sier han. Klodrik fulgte Andy Warhols motto: «Ikke tenk på at du lager kunst, bare få det gjort. La alle andre bestemme om den er god eller dårlig, om de elsker den eller hater den. Mens de bestemmer seg, lag enda mer kunst.» Det tok noen år før norske kunstnere fulgte etter Klodrik, men i 1970 fikk vi en norsk popkunstbølge, med navn som Arne Bendik Sjur, Willibald Storn, Per Kleiva og Rolf Groven i spissen.

Én kommentar

  1. […] Mer om filmen og kunstsynet i Andeby her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: