Onsdag 8. mai åpner Rockheim en utstilling om kjønnsperspektiver i populærmusikken, og tror du ikke to av mine Aftenposten-artikler skal vises på skjerm, nett og katalog?
Dette er, uvisst av hvilken grunn, «Åpner dørene for tidenes største Duplexfestival» fra 2004, og åpenbart av hvilken grunn, 2003-kommentaren «Ironiske eller kvinnefiendtlige hiphopere?», som du kan lese under.
Er hiphop den nye pornobransjen? Det synes Siri Hangeland i Norsk Kvinnesaksforening og konstituert likestillingsdirektør Mona Larsen-Asp. «De er nedsettende og gir et kvinnesyn man skulle ønske ingen hadde tatt til orde for å ha», sa Asp-Larsen til NRK, og viste til tekstene til Klovner i Kamp, Fremmed Rase og Diaz. Dette er tøys, ironi og historiefortelling, svarte rapperne. Men det blir for lettvint å feie hiphops tvilsomme kvinnesyn under ironiteppet.
Det er ikke vanskelig å finne nedsettende kvinnesyn i amerikansk hiphop, der halliken lenge har vært et forbilde på linje med gangsteren. Rappere som Snoop Dogg og Kool Keith har da også inngått tette bånd med pornobransjen. Samtidig siver holdningene inn i hjemlige hiphophoder.
Dette er problematisk, men vi må samtidig ikke glemme at hiphop er en fortellende kunstform, der taket må være høyere enn ellers i samfunnsdebatten. Det er vel ingen som kaller Lars Ramslie en mannsgris på bakgrunn av Rino i Fatso? Fremmed Rase har med «Råne» skrevet noe av det mest grisete som er gitt ut på plate i Norge, men hva handler den om? Den er en brutalmorsom parodi av rånekulturen, som har langt dypere røtter i Norge enn hiphop. Samtidig må det sies at trondheimsrapperne ser ut til å kose seg svært med råne-image og villige damer i musikkvideoen.
«Skaff et nummer til hver en stund, kom over og ikke spør om grunn», sier Diaz i «Stikking», en beskrivelse av rapperen som ung playboy. Men samtidig lot han jenterapperne Shideh, Dangerr og Signe svare ham på remiksen «Bakstikk». Og de var minst like tøffe i kjeften som Diaz.
«Jeg har pult flere chicks enn du har hilst på», rapper Klovner i Kamp i «Levende legender», men de sier også «vi er det største som har skjedd i norsk kultur». Hiphop er fremfor alt overdrivelsens kunst, der du hele tiden må være større i kjeften enn konkurrentene. Derfor vil og må rappere til tider gå langt over streken.
I sitt oppgjør med latinamerikansk machokultur skildrer serieskaperen Gilbert Hernandez småbyen Palomar, der «menn er menn, og kvinner trenger sans for humor». Slik er det dessverre blitt i hiphop også, og det er her norske rappere har et ansvar. Tenk litt på deres kvinnelige lyttere, og at ironi bare fungerer når lytterne forstår den.
Opprinnelig publisert i Aftenposten.
Øyvind Holen 