Elsket du Watchmen? Du vil neppe elske Before Watchmen, men det kan godt hende at du synes at den omfattende serien er ganske underholdende å lese. Om noe, er de 38 heftene kanskje for respektfulle overfor originalen.
Popkulturen oversvømmes av «prequels» om dagen, oppfølgere som i praksis er forløpere, det vil si at de i tid utspiller seg før forgjengeren. Bare på tv kan vi nå se serier som Hannibal, om Hannibal Lecter før Nattsvermeren, Bates Motel, om den unge Norman Bates fra Psycho, og The Carrie Diaries, om tenåringslivet til Carrie Bradshaw fra Sex og singelliv.
Like fullt skapte det stor oppstandelse da forlaget DC Comics annonserte at de skulle gi ut en rekke «prequels»-tegneserier, som foregikk i universet Alan Moore og Dave Gibbons skapte i den universelt hyllede miniserien Watchmen (1986-87), stadig en gjenganger i kåringen av tidenes beste tegneserier. Ja, Entertainment Weekly plasserte den på 13. plass i sin 2008-kåring av de beste romanene fra de 25 siste årene. Fans både raste og gledet seg, mens Moore fnyste i skjegget over det han kalte et «skamløst» prosjekt. Han hadde selv hatt ideen om å lage flere slike forløpere i 1980-årene, men røk uklar med forlaget i etterdønningene av suksessen.
Nå som alle de 38 heftene i Before Watchmen-syklusen er utgitt og lest, er det på tide å se i bakspeilet. Var Before Watchmen en suksess? Eller et gedigent antiklimaks?
Svaret ligger et sted i midten. De sju miniseriene og to enkeltstående numrene utspiller seg alle i forkant av originalhistorien, og er blitt et underholdende, ujevnt og respektfullt – kanskje for respektfullt? – forsøk på fylle ut hullene og utbrodere alle hintene Moore krydret sin historie med. Prosjektet minner kanskje mest av alt om Don Rosas utrettelige arbeid med å bygge en slektssaga ut av alle hintene han finner om Skrue McDucks liv i Carl Barks’ Disney-serier.
Darwyn Cookes Before Watchmen: Minutemen er kanskje serien som står best på egne ben, fordi den beveger seg lengst unna kjernefortellingen til Moore der den graver seg ned i de første superheltene i Watchmen-universet, de som bestemte seg for å bekjempe kriminalitet i stillongs og maske på tampen av 1930-årene. Minutemen var da også Moores første idé til en mulig oppfølger.
Ellers er det kanskje mest slående med prosjektet at det viser hvor mye en forteller som Moore klarer å få plass til i sine 12 numre, sammenlignet med disse historiene, som ikke er i nærheten av samme kompleksitet selv om de består tre ganger så mange sider. Dette handler også om en endring til en kjappere og mer visuell fortellerteknikk i amerikanske mainstreamserier, der dagens miniserier ofte minner mest om storyboards til Hollywood-storfilmer enn de mer handlingsmettede seriene fra «gamle dager». For eksempel er Brian Azzarellos fortelling om den voldelige vigilanten Rorschach kjapt lest og glemt, mens en veteran som Len Wein (redaktør for den opprinnelige Watchmen-serien) får fortalt langt mer i sin fortelling om forretningsmannen, geniet og superhelten Ozymandias.
Oppsummert: Verdt å lese for Watchmen-fans, bare ikke forvent noen genistreker. Gå først for boken Before Watchmen Vol. 1, som samler Cookes vellykkede Minutemen-serie og ikke fullt så spennende Silk Spectre-historie. Har du derimot ikke lest selve Watchmen ennå, er det bare å sette i gang.
Opprinnelig publisert i D2.
Øyvind Holen 