Shanna: Overfladisk action

Mandag 1. juli gir Schibsted ut en ny utgave av Frank Chos fjærlette tegneserieroman Shanna. Her er min anmeldelse av førsteutgaven fra 2006.

Frank Cho
Shanna
Schibsted Forlagene 2006
3/6

For fans av lettkledde jenter i kamp mot dinosaurer.

Frank Cho er kjent for stripeseriene University² og Reservatet, og i 2005 debuterte han for Marvel med en ny versjon av Shanna the She-Devil, en kopi av Tarzan-kopien Sheena.

Her får Cho boltre seg i sine største interesser, og dette er bare en unnskyldning for å tegne flest mulig scener med blodtørstige dinosaurer og en lettkledd Shanna (Marvel feiget ut fra planene om å tegne Shanna naken).

Cho tegner noen av bransjens flotteste damer og dinosaurer, men boken har lite for oss som ønsker noe som likner en historie. Dette er en lettbent miks av Tarzan, Indiana Jones og Jurassic Park, med naziforskere, dødelige virus og rikelig med kanonføde, men det er klisjefylt, innholdsløst og dårlig skrevet.

Heldigvis har Marvel annonsert at Cho skal tegne The Mighty Avengers for Brian Michael Bendis, så det kan bli stas – så lenge han får nok damer og monstre å leke seg med.

Bonus: Anmeldelse av University.

Frank Cho
University² nr. 1 og 2
Bladkompaniet 2001

Røff studdishumor.

Koreansk-amerikanske Frank Cho har seilt opp som en av de nye serieheltene, med Reservatet som fast føljetong i Tommy og Tigern. Men grunnlaget for suksessen ble lagt med den atskillig mer rølpete University² – laget for studentavisen ved University of Maryland, og også publisert i Larsons gale verden.

Cho gikk på sykepleierstudiet, men ble oppdaget av seriesyndikatet Creators Syndicate – med stripeserien Liberty Meadows (Reservatet) som resultat. Syndikatene selger serier til USAs aviser, og bedriver derfor sterk sensur og kontroll over sine serieskapere for å unngå at avisleserne støtes, med tap i omsetning som resultat. Ergo er University² en ypperlig anledning for å bli kjent med serieskaper Cho i tilnærmet frie tøyler – her er også sensurerte Reservatet-striper.

Cho er en talentfull tegner, som konsentrerer seg om å lage uttrykksfulle karakterer – på bekostning av bakgrunnene, som er til dels helt fraværende. Han har også en befriende røff humor, sentrert rundt hans alter ego, Frank, og hans jakt på Drømmekvinnen.

Hovedproblemet blir at de mer endimensjonale bifigurenes jakt på fest og øl ofte er langt morsommere enn Franks evinnelige kjærlighetsproblemer, som kan bli trettende i lengden. Men en samling av serien i albumform er hjertelig velkommen, dette er de to første av tre planlagte album.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.