Looptroop Rockers: Svensk hiphops speilbilde og samvittighet

«Rap og politikk spessial», uke 7: Lørdag 27. juli kommer den svenske hiphopstoltheten Looptroop Rockers til Rockefeller, med det ferske albumet Mitt hjärta är en bomb i bagasjen.

Da Promoe ga ut soloplata  The Long Distance Runner i 2004, gjorde jeg et intervju med ham for det kortlivde norske Rocky-magasinet. Her er det. Sjekk også ut 2001-intervjuet med Dagsavisen, samt alle mine Looptroop-anmeldelser her. Mer om svensk reggae og dancehall her.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: «Da Apollo ble raddis».

Etter to album med gruppa Looptroop, to soloplater og en lang rekke singler og gjesteopptredener er Promoe en av Europas mest respekterte rappere. FOTO: ØYVIND HOLEN

Gruppa Looptroop er svensk hip hops speilbilde og samvittighet. Men når skjeggerapperen Promoe nå slipper sitt andre reggaeinspirerte soloalbum, har tidsånden innhentet ham.

– Klart jeg kjenner Rocky, sier Mårten Edh, alias Promoe, da han får vite hvilket blad vi skal intervjue ham for.

– Supreme i Looptroop er stor fan, og mailer med Martin Kellerman – som sier at han liker oss. Jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i serien, fordi den først og fremst er en dokumentering av det moderne Stockholm, mens vi er fra Västerås i nord. Kellerman er mer på en Petter– og Big Fred-greie, men grenen vi representerer innen svensk hiphop også er synlig til tider. Om imaget vårt er sant eller ikke, er ikke så viktig – men vi assosieres uansett med backpackere, politikk, skjegg – litt sånt der, ler Promoe.

Klassikere
Med sitt lange, lyse skjegg og hår og tynne kropp ser Promoe ut som en krysning av feltbiolog, gjøglepunker og hvit rastafarianer, men det er hiphop som er vegetarianerens store og første kjærlighet. Sammen med rapperne Supreme og Cosm.i.c og produsenten Embee har han gitt ut en lang rekke singler og to album som Looptroop; en gruppe som har skapt seg et navn på verdensbasis. Debutalbumet Modern Day City Symphony fra 2000 er en klassiker, og med rapping på engelsk, politiske tekster og en videreføring av punkens ”do it yourself”-holdning er gruppa på mange måter svensk hiphops speilbilde og sosiale samvittighet.

En holdning som har gjort Looptroop kjent langt utenfor landegrensene, og Promoe har et slikt internasjonalt rykte at journalisten fant ham i Kuala Lumpur – som gjest på albumet til den malaysiske hiphopduoen Too Phat.

– Ja, just det. Jeg oppdaget Too Phat allerede på en ferie i Malaysia i 2000, men trodde de var for kommersielle for meg. Men så fikk jeg en e-post mange år senere med forespørsel om jeg ville bidra på deres andre plate, og kunne ikke si nei.

Knallhardt arbeid ligger bak Promoes internasjonale berømmelse. Mens andre svenske rappere lot seg beruse av Petters suksess (som på det meste solgte 100.000 album på hjemmebane), satset Looptroop på engelske tekster og knallhard turnering etter punkmønster:

– Vår vei er veldig hard, men gjør en det med gode kompiser har man mye moro. Vi har gjort mange turneer med blodslit, soving på gulv og dårlig betaling. Men det er et alternativ til å sitte hjemme og håpe et plateselskap gjør jobben for deg.

Fire verdensdeler
Looptroop har nå turnert i over ett år i strekk – med over 120 konserter i Europa, Afrika, Asia og Australia. Men Promoe har ikke bremset tempoet, for det er nettopp lysten til å turnere som driver ham til å gi ut soloalbum. Government Music kom i 2002, og 22. mars 2004 kom The Long Distance Runner.

– Jeg vet ikke om jeg er dobbelt så aktiv som de andre i gruppa, men jeg og Supreme er i alle fall dobbelt så sugne på å turnere. Så nå legger vi to ut på ny turné, og håper å få til flere jobber i Norge i mai.

Promoes solokarriere fungerer også som lynavleder for hans glødende interesse for reggae og moderne dancehall. Sporene var tydelige på Government Music, og i arbeidet med årets oppfølger dro han like godt til Jamaica for å spille inn fire spor. Paperboys fikk mye oppmerksomhet da de fikk med seg dancehalldronningen Lady Saw på remiksen av ”Ra Ra”, men Promoe bodde hjemme hos Lady Saw og mannen hennes, Jonjon, i Kingston i to uker.

– Jeg dro til Kingston sammen med Cosm.i.c og Chilly (fra den svenske reggaeduoen Chilly & Leafy, journ.anm.). Chilly har vært der mange ganger før og kjenner forholdene, og det var derfor vi fikk bo hos Lady Saw. De bor i åsene ovenfor Kingston, hvor det er mye tryggere. Vi var i gettoen i sentrum på kveldene da vi arbeidet i studioet til King Jammy (kjent reggaeprodusent og faren til Jonjon, journ.anm). Det var greit, siden vi hadde business der, men hadde vi kommet uten grunn kunne det blitt farlig.

På grunn av gode kontakter kunne Promoe velge nesten fritt hvilke artister han ville ha med på plata – bare økonomien satte grenser. Han endte opp med dancehall-rastaen Anthony B, roots-sangeren Bushman, det sinnssyke ”boybandet” Ward 21 og Ghost.

– Det var morsomst å jobbe med Ward 21, kanskje fordi de er veldig hiphopinspirert. Men det var stor forskjell på hvordan vi jobber. De skrev vers på direkten, og hadde låter ferdig innspilt på et par minutter. Det var virkelig en samlebåndsindustri. Med Looptroop spiller vi inn låter, hører på dem, er veldig kritiske og gjør mye om igjen. Men det var en utrolig bra vibe i studio, med en stor gjeng som satt og hoiet og sang med.

Dancehall
Promoe har hørt på reggae og dancehall i ti år, så hvordan opplever han det at han plutselig er midt i tidsånden? Med Sean Paul i spissen er jo dancehall hetere enn på lenge – ja kanskje noensinne.

– Jeg vet ikke hvorfor dancehall er blitt så populært, men mainstreampublikumet trenger alltid noe nytt. Hiphop er kanskje ikke like spennende lengre, men samtidig er det ikke så stor forskjell på sjangrene heller. Så likheten kan også være en årsak. Hiphop er den største musikkformen i verden akkurat nå, og dersom den låner fra dancehall vil mange mennesker naturlig nok bli nysgjerrige.

Promoe-ganda
Promoes subjektive og høyst inhabile guide til svensk hip hop og jamaicansk dancehall for nybegynnere.

Looptroop
– Det blir kanskje snodig når jeg skriver det, men Looptroop er utvilsomt Sveriges viktigste hiphopgruppe. Sjekk ut albumene Modern Day City Symphony og The Struggle Continues. Man bør nok også sjekke ut Government Music av Promoe (meg) for å få et bredere bilde. Disse platene gjenspeiler en spesiell gren av svensk hiphop, både fordi vi er blant minoriteten som fortsatt rapper på engelsk og på grunn av det politiske budskapet.

Juju Records
– Timbuktu rapper mest på svensk, men også på engelsk, og er blant de mest suksessfulle i Rap-Sverige. Han har gitt ut tre album, som alle er verdt å sjekke ut: T2: Kontrakultur, W.D.M.D og The botten is nådd!. Chords rapper mest på engelsk og har gitt ut The Garden Around the Mansion. To av de beste rapperne i Sverige.

Mobbade Barn Med Automatvapen
– Rapper på svensk, har en veldig spesiell stil og har hatt stor innflytelse på svensk hiphop – på tross av at de ikke har fått noe kommersielt gjennombrudd. Rapperen Organism 12 slapp først soloplata Bakom kulisserna, og fulgte opp i år med Peta på döda saker med pinnar. PST/Q har gitt ut Natt klockan 12 på dagen, mens både Leo og Seron har hoppet av gruppa.

Dancehall
– Dancehall er en musikkstil som ikke har produsert så mange virkelig bra album, men heller mange bra artister med bra hits spredd utover en lang rekke album. Jeg kan allikevel gjøre et forsøk på å nevne mine favoritter.
Capleton og hans album More Fire og Still Blazin’ er et must.

Praise Ye Jah av Sizzla er et mesterverk. Han har gjort ”hur många plattor som helst”, og de har vel med tiden tapt seg litt i kvalitet – selv om det finnes mange bra album i katalogen hans.

Journey to Jah av tyskeren Tyske Gentleman er riktigt bra, det samme gjelder Don’t Haffi Dread av Morgan Heritage og Virtuous Woman av Warrior King. Real Revolutionary och Universal Struggle av Anthony B må også nevnes.