Selveste Geir Hasnes har skrevet en grundig og interessant anmeldelse av Donald-landet: «Holen tar historiene i Donald seriøst, ser dem i perspektiv, og kommer med glimrende observasjoner gjennom hele boka,» skriver han.
Hasnes er en av Norges ledende donaldister, kjent for de brede lag etter å ha røket ut helt på tampen av Kvitt eller dobbelt i Donald-kunnskap – to ganger. Les også hva han mener om Carl Barks’ påvirkningskraft på norske barn i dette 1997-intervjuet.
Les hele anmeldelsen hans på Serienett, eller noen høydepunkter under.
Hasnes kommer med både ros og kritikk, men i sum er han godt fornøyd. Bare les dette:
«Om hundre år er bladet vekk, men Barks’ samlede verker vil fortsette å bli gitt ut igjen og igjen slik komplett Shakespeare og Dickens trykkes opp på nytt og på nytt. På samme vis vil Holens bok leve i hundrevis av år fordi den var den første til å ta en rekke temaer i bokform som er forutbestemt til å diskuteres på universitetene og i media av alle donaldistene som nå har vokst opp og fått en akademisk utdannelse, og som i tillegg har lært av Donald at det viktigste er ikke å vinne eller delta, men å være kjendis i kraft av å være kjent. »
Og han konkluderer: «Holen gjør leserne av Donald-landet filosofiske, med sin stormflod av mer eller mindre nødvendige og relevante fakta og teoriene basert på disse. Og nettopp det er overlevelsesevnen til enhver bok og ethvert blad, det å få i gang fantasien og tenkeevnen til leserne slik at disse fortsetter arbeidet etter at lesningen er overstått. For da ønsker man å returnere til bladet og boken, ikke minst for å diskutere disse med andre, og da vil de aldri bli utlest.
Kjøp derfor boka i bokhandelen mens du kan – dette er en bok som ikke kommer i brukt sirkulasjon med det første.»
Hasnes arresterer meg i noen småfeil (som at jeg omtaler ham som jurist, og ikke sivilingeniør), og mener også at jeg sliter litt med å frigjøre meg fra Jon Gisles monumentale Donaldismen, men det skulle jo bare mangle.
Donald-landet er på flere vis ment som en slags uoffisiell oppfølger til Donaldismen, og da er det gledelig med følgende bemerkning fra Hasnes, der han skriver om skuffelsen av å lese Gisles parodi, da han ville ha flere fakta på bordet: «Jeg ville ha fakta om hvordan bladet ble laget og hvordan det hadde utviklet seg, hva historien bak Disney-universet var, osv., mens Gisle serverte eksempler på forskjellige stilarter ut fra et mer kunsthistorisk perspektiv med nebblengdekoeffisient som viktigere enn tegnernes navn (Carl Barks er kun nevnt i forordet). Her har Holen gjort det fenomenalt mye bedre, her er mye mer perspektiv og sammenheng med samfunnet rundt bladet, og uten å forkaste Gisles begrepsmodeller diskuterer han dem med minst samme humor som Gisle, og utvikler dem videre. »
Ikke lest boka ennå? Kjøp den som e-bok eller papirbok, Haugenbok selger e-boka for 89 kroner, mens alt fra Tronsmo til Platekompaniet har papirutgaven.
Øyvind Holen 