Bleik soul med James Blake

Fredag 9. august kan du oppleve James Blake på Øyafestivalen. Men så du ham da han spilte i Oslo i 2009, 2010 og 2011?

Dette intervjuet er fra vinteren 2011, rett før Skrillex og resten av brostep-gutta kuppet hele dubstepskiten. Dubstep anno 2006 her.

I november 2010 spilte James Blake for noen hundre sjeler i Oslo og Trondheim. Nå er hans miks av hudløse leirbålsviser, soul og dubstep musikken alle skal ha en mening om. Selv hører han mest på pianomusikk.

Natt til søndag 14. november stoppet dansegulvet på den vesle osloklubben Dattera til Hagen helt opp. Isteden ble folk stående og glo på den 1,98 meter høye engelskmannen i dj-boksen: James Blake hadde nettopp satt på «Limit To Your Love», låten DNs anmelder mente gjorde James Blake «til en slags gospelcrooner for klubbscenen». Denne kvelden sto menigheten i giv akt.

– Som dj spiller jeg vanligvis ikke så mange av mine egne låter, men ikke fordi det er skummelt. Jeg liker å spille egen musikk, men nå om dagen gjør jeg mest konserter, forteller Blake.

Så sent som i november slet Blake med å selge ut sine dj-jobber i Oslo og Trondheim, men nå har interessen tatt av: I januar plasserte BBC ham på annenplass på sin «Sound of 2011»-liste. Deretter ble albumdebuten James Blake belønnet med terningkast seks i Aftenposten, Dagsavisen, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad, platen gikk inn på femteplass på VG-listen, mens oslokonserten i april ble solgt ut på to timer. På musikkbloggene var det bare oppløsningen av The White Stripes og gjenforeningen til The Strokes som overgikk interessen rundt dubstepbevegelsens første popstjerne.

– Dette er bare begynnelsen. Jeg har mange planer, og enda flere ideer, lover Blake.

Dubstep
James Blake sang «Sitting on the Dock of the Bay» da han var tre år gammel. Han er klassisk skolert pianist, faren er proggitaristen James Litherland, men han fant ikke kallet sitt før han tok turen til londonklubben FWD>> i 2007. Der falt han for dubstep, en erkeengelsk miks av kjølig elektronika, varm soul og effekter lånt fra jamaicansk dub. Blake forelsket seg i den tunge bassen, det særegne rytmemønsteret og de store tomrommene i musikken.

– Dubstepscenen i London er i hovedsak bare en gjeng med venner, som spiller sammen, reiser sammen og bidrar til at musikken utvikler seg. Dubstep har et særegent lydbilde og tempo, det er bassbasert og ganske aggressivt, forklarer Blake.

I 2011 har dubstep infiltrert poplistene. Britney Spears’ «Hold It Against Me»-single er påvirket av dubstep, mens stjerner som Snoop Dogg, Rihanna og La Roux har samarbeidet med dubstepartister.

Og med James Blake har dubstep fostret frem sin egen popstjerne, i praksis tre artister for prisen av én: Han debuterte med eksperimentell dubstep, og på si driver han med eksorsisme av sine ungdomsforelskelser innen r&b og hiphop, under aliaset Harmonimix, med særegne remikser av alt fra R. Kelly til Lil Wayne og Snoop Dogg.

Og så er det musikken på det selvtitulerte debutalbumet: minimalistiske og innadvendte leirbålsviser i dubstepklær, vel så mye påvirket av minimalismen til den franske komponisten Erik Satie, nakenheten til Joni Mitchell og soulstjernen D’Angelo, som bruker stadige gjentagelser av sangstrofer, slik at tekstene nærmest blir et rytmeinstrument.

– Jeg elsker D’Angelo, han er en av mine favorittsangere. Jeg hørte mye på r&b da jeg var i tenårene, men ikke så mye nå lenger.

Joni Mitchells selvbiografiske mesterverk Blue har han også hørt mye på, eller som han har sagt om årene ved universitetet: «Hver eneste dagboknotat ville ha vært slik: Sto opp, laget toast, satte på Blue

– Tekstene hennes er sterke, hele holdningen og forholdet hennes til pianoet. Jeg kan ikke spille slik, hun har en feminin måte å angripe ­pianoet på. Det er som om instrumentet bare har en birolle i forhold til stemmen hennes.

Men i motsetning til likesinnede, som Jamie Smith fra gruppen The xx og amerikanske Bon Iver, har Blake hverken drømmer eller planer om å jobbe med gamle og nye helter i USA. Der Smith remikser Gil Scott-Heron og Bon Iver jobber med Kanye West, har det gått rykter om et samarbeid mellom Blake og den kanadiske smukkasen Drake. Noe Blake hverken vil eller kan bekrefte.

– Nei, jeg har ikke noe behov for å samarbeide nå. Jeg vil heller bygge opp selvtilliten rundt min egen musikk.

Mystikk og distanse
James Blake snakker med selvsikkerheten, selvbevisstheten og forsiktigheten til en mann som allerede er blitt intervjuet flerfoldige ganger. Han sier «definitivt» veldig ofte, og fremstiller seg selv som en innbitt musiker som ikke lar seg distrahere av verden rundt seg.

Han har ingen stor platesamling, følger hverken med på salgs- eller streaminglister, og føler seg ikke plaget av en økende interesse fra motemagasiner og klesprodusenter. Han hevder også at han ikke har lagt merke til klagene fra folk som mener han har solgt seg og var bedre før.

«Vil dette tiåret bli husket som dubstep-møter-pubsanger-årene?» spurte Geoff Barrow fra 90-tallsheltene Portishead på Twitter, mens nettet renner over av syrlige kommentarer som «dubstep for middagsselskapet». Alt dette er bare støy.

– Jeg bryr meg ikke. Jeg vil ikke distraheres fra det som er viktig, å skrive musikk.

Han er derimot ikke like troverdig når han påstår at han vet lite om musikk.

– Det virker som om du er en som hører på mye musikk?

– Ja, definitivt! Jeg vet ikke så mye om musikk, men jeg hører på alt jeg liker. Nå om dagen hører jeg mest pianomusikk, Erik Satie er nok favoritten.

– Hva med Kanye Wests 808s & Heartbreaks, der han – som deg – bruker den utskjelte autotuneeffekten i en kunstnerisk ambisiøs sammenheng?

– Jeg hørte faktisk aldri den platen, selv om jeg nok kommer til gjøre det en gang. Jeg hører stort sett på pianomusikk.

Kirkekonsert for 20
Det er sent på kvelden 10. september 2009, og inne i Kulturkirken Jakob i Oslo er det nesten like mørkt som utenfor. På scenen står en mann bak en synthesizer og manipulerer et gammelt bluessample, og først etter to minutter legger han på en rytme – til forsiktig jubel fra de rundt 20 tilskuerne. Musikken høres ut som en dubstep-remiks av en gammel Moby-demo, du vet de sangene der amerikaneren gjorde gamle blueshelter om til slicke bilreklamejingler.

James Blakes dj-jobber i Trondheim og Oslo i november 2010 var en ekte «du måtte ha vært der»-hendelse, men for å skuffe de vel 350 som fikk oppleve ham, finnes det faktisk en enda mer legendarisk Blake-opplevelse man kan skryte på seg.

Under Ultimafestivalen 2009 fikk Are Kleivan og Tony F. Wilson frie tøyler til å booke tre artister, og de valgte metalgitaristen Mick Barr, den lokale hiphop/støygruppa Tri-Function Million og den engelske dubstepgruppen Mount Kimbie. Sistnevnte spurte om det var greit at de tok med en kompis: James Blake.

– På den tiden hadde Blake bare sluppet singelen Air & Lack Thereof, og – typisk for Oslo – kom det mest folk for å se den lokale gruppen. Da James og Mount Kimbie inntok scenen, var det bare rundt 20 mennesker igjen i kirken, men konserten var fabelaktig, mimrer Wilson.

Han mener Blake har utviklet seg til en artist av virkelig format, og har liten sans for alle som mener Blake «var bedre før».

– I 2009 ble Blake regnet som eksperimentell innenfor de ganske trange dubsteprammene. I dag er han nyskapende innenfor et langt bredere perspektiv, men det er typisk at trangsynte folk fra den elektroniske undergrunnen skriker «sellout» bare fordi Blake har klart å komme seg inn på hitlistene. For dette har skjedd fullstendig på hans egne premisser, mener Wilson.

Dubstep er i 2011 på samme sted som drum’n’bass var i 1995, året da artisten Goldie tok sjangeren inn på trendbarometeret og hitlistene med albumet Timeless. Blake sier han ikke kjenner til drum’n’bass-historien, men at han fortsatt ser på seg selv som en dubstepartist.

– Dubstep er i 2011 i ferd med å utvikle seg til mye forskjellig, dette er en genre som beveger seg i flere forskjellige retninger samtidig. Det er nettopp det som gjør det interessant. Dubstep ville vært veldig kjedelig uten bevegelse, sier Blake, som i februar og mars vender tilbake til kirken i form av en serie konserter i St. Pancreas Old Church i London.

– Det passer meg fint å spille på samtidsmusikkfestivaler og i kirker. Jeg driver med mange forskjellige typer musikk, og slike konserter er passende avbrekk.

Dubstep
* Fersk utvekst på det britiske klubbmusikktreet, i fotsporene til tidligere sjangre som triphop, jungle/drum’n’­bass, breakbeat 2-step/UK garage og grime.

* Oppsto i London på tampen av 1990-tallet, fikk et gjennombrudd midt på 2000-tallet. I 2009 begynte dubstepartister å samarbeide med stjerner som La Roux, Eve, Snoop Dogg og Rihanna.

* Kjennetegnes av tung bass, kompliserte rytmemønstre, spartansk lydbilde, mye ekko og lite vokal.

* Viktige album: Skream: Skream!» (2006), Burial: Untrue (2007), Chase & Status: More Than Alot (2008), Benga: Diary of a Afro Warrior (2008), Darkstar»: North (2010), Magnetic Man: Magnetic Man (2010), Digital Mystikz: Return II Space (2010), James Blake: James Blake (2011).

James Blake Litherland

* Utdannet pianist, dj og låtskriver fra Enfield i Nord-London, sønn av gitaristen James Litherland.

* Debuterte med tolvtommeren Air & Lack Thereof (2009). Fulgte opp med ep-ene The Bells Sketch, CMYK og Klavierwerke (alle 2010).

* I september proklamerte dj-en Zane Lowe at Blakes versjon av Feists «Limit to Your Love» var «the hottest record in the world».

* Debutalbumet James Blake kom i februar, og gikk rett inn på 5. plass på VG-listen.

* Dagens Næringslivs anmelder mente Blake høres ut «som Sam Cooke med vocoder og englevinger», og at hans «elektroniske soul imponerer med sterke følelser, tung bilstereobass og djerv stillhet».

* Spiller på Parkteatret i Oslo 1. april 2011. Konserten ble utsolgt på to timer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: