Du trodde vel ikke at jeg hadde glemt den pågående serien med glemte tegneserieantologier? Her er min anmeldelse av 2000-forsøket 13, som varte i ni numre.
(Flere glemte antologier her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her,her og her).
Joe Madureira, J. Scott Campbell m.fl.
13 nr. 1, 2000
Bladkompaniet
Turbo-tegneserie.
Det ferske tegneserieheftet 13 kan dømmes på to måter: Jeg kan være gretten og ergre meg over lamme kopier av kjente historier, altfor «flashy» tegninger og grunne figurer. Eller jeg kan ta seriene for det de er; nemlig 100 prosent popcorn.
13 er en antologi med serier fra det amerikanske forlaget WildStorm; Danger Girl, Battle Chasers og Gen 13. Forlagets historie kan føres tilbake til tegneropprøret i Marvel tidlig på 90-tallet, der kometer som Todd McFarlane, Jim Lee, Rob Liefeld og andre forlot Spider-Man og X-Men for å starte Image, et eget forlag med egne superhelter. McFarlanes Spawn er mest kjent av disse.
WildStorm er en utbryter fra Image, og er Jim Lees baby. De fleste av tegnerne på forlaget fremstår da også som Lee-kloninger og Joe Madureira og J. Scott Campbell er intet unntak. Her er det smekre, lettkledde kvinner, frenetiske actionscener og overlesset sidelayout. Men stilen er energisk, ingen tvil om det.
Historiene er et lett oppgulp av superhelter, dataspill og fantasy med ekstra doser testosteron. Det er underholdende og lettlest, men glemt det nesten før du har lagt fra deg bladet. Grei underholdning, men ikke så mye mer. Ekstrapoeng for en morsom Alan Moore-historie. [2013-kommentar: I ettertid står den klart beste WildStorm-serien igjen som Warren Ellis‘ The Authority, samt at den også huset Alan Moore-forlaget America’s Best Comics, Kurt Busieks Astro City og Brian K. Vaughans Ex Machina].
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 