John Legend: Vågalt geni eller beregnende klyse?

Mandag 2. september vender John Legend tilbake med Love in the Future. Her er min anmeldelse av andrealbumet Once Again, som jeg syntes var «førsteklasses» den gang.

I dag lurer jeg egentlig mest på om anmeldelsen bør plasseres i «Øyvind angrer«-skuffen. 

Mer om Legend her.

John Legend
Once Again
G.O.O.D. Music/SonyBMG 2006
5/6

En vågal og smakfull oppfølger.

Det må ha vært fristende for John ”Legend” Stephens å bare lage en blåkopi av millionselgende, kritikerroste og prisbelønte Get Lifted. Tittelen Once Again varsler reprise og tekstene sirkler igjen rundt kjærlighetsdrama, sex og utroskap, men musikalsk har han funnet balansen mellom velkjent og nytenkende, moderne og gammeldags – med hjelp fra godfolk som Kanye West, Raphael Saadiq og stadig undervurderte Will.I.Am fra Black Eyed Peas.

Her er moderne hiphopsoul, silkemyk disco som ”P.D.A.”, ”quiet storm”-ballader i ånden etter Smokey Robinson og soulrock i nabolaget til Van Hunt – som i ”Show Me”, der Legend flørter med Hendrix-gitar og synger som en Thomas Dybdahl eller Jeff Buckley.

Jeg savner en opplagt hitsingel som ”Used to Love U”, og mot slutten blir det mye pludring ved pianoet, men dette forhindrer ikke Once Again fra å være et uhyre smakfullt album.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Bonus: Skjuler denne Ny Tid-notisen årsaken til min motvilje mot Legend i dag? Tidenes mest skrytete takkeliste?

Arrangerer man fest, er det naturlig å konkurrere om de gjeveste gjestelistene, men når ble det så viktig å flashe sine berømte venner når man gir ut plate?

Soulartisten John Legend ramser på takkelisten i hans nye plate Once Again en lang rekke kolleger, forretningspartnere, musikkvenner og forbilder, men også 18 klessponsorer, fra Armani til Valentino, Bill og Hillary Clinton, Oprah Winfrey, Tyra Banks, basketstjernene Earvin «Magic» Johnson og Michael Jordan, samt kongefamilien i Bahrain.

2 kommentar

  1. […] unntak av D’Angelo og John Legend foretrekker vi nordmenn våre ferske amerikanske soulhelter i kvinneklær. Kanskje det rett og […]

  2. […] et sted mellom Van Morrison, Sting og indierockeren som falt pladask for D’Angelo, Maxwell og John Legend. Trivelig nok, helt til man innser hvor mye bedre Tingseks forbilder tross alt […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: