Lou Barlow vil alltid være en av mine store helter, og jeg har tidligere hyllet ham her. Men når Sebadoh mandag 16. september vender tilbake med Defend Yourself, deres første album på 14 år, fant jeg ut at jeg hadde klart å lure inn Sebadoh i VG i 1996.
Det er faktisk første og siste gang noen har skrevet om bandet i VG, selv om albumet The Sebadoh debuterte på en knallsterk 34. plass på VG-lista i 1999.
Lou Barlow er navnet på en av rockens mest koselige og ufarlige frontfigurer.
Lou var nylig på besøk i Norge med bandet sitt, Sebadoh. Tidligere var Lou bassist i Dinosaur Jr., men i 1989 startet han Sebadoh for å få spilt inn sine egne låter. I år kom Harmacy, Sebadohs åttende plate, og kanskje deres jevneste.
Musikken spenner fra skranglepop, pønk, støyrock til triste ballader. Lou skriver noen av dagens vakreste og tristeste kjærlighetssanger, og nesten alle er skrevet til Lous kjæreste gjennom åtte år, Kathleen. Forholdet deres har til tider vært like skranglete som Sebadohs musikk. Men i april i år giftet de seg.
Opprinnelig publisert i VG.
Øyvind Holen 
2 svar på “Sebadoh er tilbake”
[…] er dyster, småskranglete og melankolsk, med Mazzy Star, The White Birch og Sebadoh som samtidige referanser. Selv liker Ai Phoenix å trekke linjer til Leonard Cohen og Velvet […]
[…] platen er ikke helt problemfri. Et klart forbilde som Sebadoh surfer på sitt beste mellom ren pop, rått punkøs og akustisk melankoli, mens Stuntbike holder […]