Mort Walker 90 år

Tirsdag 3. september fylte Mort Walker 90 år. Her følger en forsinka gratulasjon, i form av mine anmeldelser av to boksamlinger med livsverket Billy.

Mort Walker
Billy 1950-1952. Den komplette samlingen striper og søndagssider
Egmont Serieforlaget 2007
3/6

Billys første år samles, men mange av vitsene har gått ut på dato.

I USA utgis nå Knøttene komplett og kronologisk i bokform, men istedenfor Charles Schulz’ geniale miks av melankoli, livsvisdom og lun humor må vi skandinaver nøye oss med første bok i det som kan bli en komplett og kronologisk samling av Mort Walkers stripeserie om den evige rekrutten Beetle Bailey – alias Billy. Stripene er ikke samlet i Walkers hjemland, men som Donald og Fantomet står serien sterkere her til lands – kanskje på grunn av verneplikten?

I første omgang er seks bøker under produksjon, men dersom salget forsvarer videre utgivelse, må vi opp i 25 bøker for å få samlet Walkers livsverk. Første bok samler barndomsårene fra 1950 til 1952.

Korea-krigen
Boken inkluderer de aller første stripene med Billy på college, en serie som var truet av nedleggingsspøkelset da redningen kom i form av Korea-krigen. For da Billy vervet seg fikk Walker et langt bedre miljø for sine lett karikerte typer og lett gjenkjennelige situasjoner. En militærleir bød på større kontraster og mer hverdagsidioti enn en skole, og konfliktene mellom Billys unnasluntring og autoritetenes krav ble langt skarpere som menig/offiser-forhold enn student/lærer-konflikt.

Det er fascinerende å se hvordan Billy-serien vokser seg gradvis sterkere, etter hvert som bifigurer som sersjant Snorkel, Jeger’n, Kokken, general Halvspenn og resten av Sumpleiren formes, men det tar ærlig talt for lang tid til at første bok blir mer enn en langdryg og halvveis morsom historietime. ”Billy” har utvilsomt flere tidløse kvaliteter, i form av Walkers skoledannende strek, et stort og ambulerende rollegalleri, samt en vilje til stadig å utvikle serien innenfor ganske stramme rammer.

Fare for overdose
I disse første barndomsårene er Walker fortsatt på søken etter suksessformelen, men selv når serien er på høyden kan den ikke sammenlignes med mesterverk som Knøttene, Walt Kellys Pogo eller Bill Wattersons Tommy og Tigern. Billy har som regel styrt unna de største kreative sprellene og den skarpeste satiren, for isteden å sirkle dovent rundt de samme klisjéfylte karakterene og de samme enkle poengene, der latskap, dumhet og pene damer er gjengangere.

Dette er tydelig allerede fra starten, og svært mange av disse første stripene er enten platte, gått ut på dato eller ikke særlig morsomme. Det var mer krutt i serien på tampen av 1950-tallet og gjennom 1960-tallet, og kanskje burde man heller ha satset på en bokserie som fokuserte på høydepunktene fra seriens snart 60 år lange levetid? 25 bøker med vitser fra Sumpleiren vil nok bli en overdose for de aller fleste.

Mort Walker
Billy: Klassiske originalstriper – Årgang: 1963
Egmont Serieforlaget 1999

Klassisk lun militærhumor.

Avisstripen Billy er i dag bare en skygge av seg selv, noe som kommer utmerket frem i denne albumserien med klassiske Billy-striper. Serien startet i 1952, og med bind 21 er vi kommet frem til 1963.

Billy har vel aldri vært rasende morsom eller bydd på stor innsikt, og kan ikke regnes blant klassikerne i genren. Men på sitt beste behersker Mort Walker en lun humor og fin typetegning med bred appell. Med utgangspunktet i en udugelig militærleir tegner Walker forskjellige mennesketyper med bred pensel, på en slik måte at leseren gjenkjenner figurene fra sitt eget nærmiljø.

Med tiden begrenset Walker persongalleriet kraftig, før han de siste årene har utvidet det med politisk korrekte, men akk så kjedelige, figurer som sersjant Lugg og andre. Men her møter vi igjen glemte bifigurer som opprøreren Rocky, geniet Platon, gründeren Cosmo og den gifte «Fatter’n», som lar seg verve for å slippe konas mas. Dessuten er heller ikke general Halvspenns oversexy sekretær, frøken Fryd, innført, og leseren slipper de altfor hyppige mannsgrisvitsene Walker med tiden stadig gjentok i serien.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.