Da Robert Rodriguez tok splatterfilmen inn i norske kinosaler

Fredag 27. september er det norgespremiere på Robert Rodriguez’ Machete Kills, og da kom jeg på at jeg har intervjua regissøren. For VG i 1996.

Og det var faktisk i forbindelse med en aldri så liten begivenhet: Hans From Dusk Till Dawn var den første splatterfilmen, i alle fall det nærmeste vi kom, som ble satt opp på norske kinoer. De som er gamle nok husker jo at toleransen for skrekkfilm på norske kinoer har vært svært lav.

Legg også merke til at dette er en av George Clooneys første filmhovedroller, et valg av skuespiller som framsto som overraskende i 1996. Sjekk også mitt intervju med Quentin Tarantino her.

For aller første gang vises en splatterfilm på norske kinoer. Fredag er det norgespremiere på Robert Rodriguez’ nye film, From Dusk Till Dawn. Dette blir den første splatterfilmen som kommer opp på norske kinoplakater

Avrevne kroppsdeler flyr veggimellom. Blod og gørr spruter til alle kanter. Filmregissør Robert Rodriguez lar det flomme over av blod i sin nye film.

I From Dusk Till Dawn bryter Robert Rodriguez grensene for hva som har vært akseptert på norske kinoer av voldsbruk. Filmen er den første splatterfilm vist på norske kinoer. Tidligere har denne filmgenren vært henvist til filmklubber og filmfestivaler

Tarantino
Når brødrene Seth og Richard Gecko, spilt av George Clooney og Quentin Tarantino, i From Dusk Till Dawn krysser grensen til Mexico, forandrer filmen seg. Det som startet som en thriller, blir plutselig en svært voldsom skrekkfilm. Filmens hovedpersoner må slåss med alle midler mot en bande meksikanske vampyrer.

VG har møtt den unge regissøren. Norske kinogjengere vil kjenne Rodriguez fra filmene El mariachi og Desperado med Antonio Banderas i hovedrollen.

 – Hva er det egentlig du vil gjøre med filmpublikum, Rodriguez?

– Først og fremst vil jeg gi publikum en spennende opplevelse, jeg vil at de skal tro de befinner seg på en berg-og-dal-bane.

 – Vil du skremme, more eller sjokkere publikum?

– Alt sammen, forhåpentlig. I noen kinosaler ler publikum hysterisk og synes filmen er kjempemorsom, mens andre steder er det ingen som ler. Mange er også blitt sjokkert og frastøtt. Volden i filmen er så overdreven at den blir morsom. Egentlig er det bare en ekstrem videreføring av «slapstick»-humoren i stumfilmene, mener Rodriguez.

Ironi
– Er det en splatterfilm du har laget?

– Jeg mener de opprinnelige splatterfilmene var mer skumle og grusomme enn min film. Min film er mer i slekt med nyere splatter; humoristiske og ironiske skrekkfilmer som Evil Dead og Braindead, mener Rodriguez.

Tonen var også ganske brutal i Rodriguez’ forrige film, Desperado, med Antonio Banderas i hovedrollen.

– Vold og smerte kan være morsomt. I USA møter menneskene så mye vold i dagliglivet at man er nødt til å kunne le av voldsomme filmer. Hvis ikke ville man blitt sprø.

From Dusk Till Dawn er basert på et gammelt manus skrevet av Quentin Tarantino. Som Tarantino henter Rodriguez sin inspirasjon fra gamle B-filmer.

– Fantasien min var mest aktiv da jeg var 12 år og slukte alt som var av tvilsomme filmer. Det er denne perioden i livet mitt som har påvirket meg mest som filmskaper.

Rodriguez benytter seg også av en rekke mindre kjente skuespillere i biroller.

På denne måten gir han sin hyllest til alle sliterne som befolker filmene som samler støv i videosjapper verden over. Rodriguez’ valg av George Clooney til en av hovedrollene overrasker også. Clooney er i Norge mest kjent som doktor Douglas Ross i tv-serien Akutten.

– Ingen filmskapere ville bruke George, fordi man trodde han bare kunne spille i såpeoperaer. Egentlig hadde han ferie, men jeg tilbød ham å gjøre rollen som Seth. Den rollen gjorde han strålende, og senere fikk han tilbud om å spille Batman, sier han

Barnefilm
I løpet av høsten får vi se Rodriguez’ bidrag i episodefilmen Four Rooms på norske kinoer. Den planlagte Zorro-filmen har han trukket seg fra. Nå ønsker ikke Rodriguez lenger å lage ultravoldelige filmer. Neste prosjekt blir en familiekomedie, før han tar fatt på en dramatisering av bluesgitaristen Stevie Ray Vaughans liv [2013-kommentar: Familiekomedien Spy Kids kom i 2001, men hvor ble det av Stevie Ray-filmen? Vil se!].

– Min neste film skal bli en god, gammeldags komedie med noen små barn i hovedrollen, mer vil jeg ikke si.

– Kan du love at det ikke blir noe blod i denne filmen?

– Nei, litt blod kan det nok bli, men ikke i like store mengder som før.

Dette er splatter 

• Splatterfilm er den blodigste av alle filmgenre. Med tiden er filmene blitt stadig mer humoristiske og ironiske.

• Enkelt sagt er en splatterfilm en film hvor blod, innvoller og lemlestelse er en svært viktig del av innholdet. De siste års filmer henter like mye fra Monty Python-humor som fra tradisjonelle skrekkfilmer.

• Splatter er unektelig knyttet til skrekkfilmen. Skrekkfilmen som genre er stadig ute etter å bryte grenser, og en stadig mer grafisk og nitid beskrivelse av grusomme voldshandlinger var en naturlig utvikling ut over 70-tallet.

• På 60- og 70-tallet ble det laget en rekke blodige lavbudsjett-skrekkfilmer i USA, Storbritannia og Italia. Filmer som Herschell Gordon Lewis’ Blood Feast, Dario Argentos Profondo rosso og George Romeros Night of the Living Dead er klassiske og grusomme splatterfilmer.

• På 80-tallet hadde utviklingen gått så langt som den kunne gå. Splatterfilmene gled nå over i ellevill humor og selvironi, samtidig som blodet fortsatte å flyte i like strie strømmer. Tilskuerne finner en slags vemmelig humor i kroppsdeler som faller av og ekstremt overdrevet vold.

• Regissørene Sam Raimi og Peter Jackson er de to store humoristiske splatterregissørene. Raimi kom på banen i 1983 med Evil Dead, en film som i utgangspunktet er skummel. Med Evil Dead II beveget han seg over i ren slapstickhumor.

• Peter Jackson brakte også filmgenren over i ellevill og blodig humor med sine filmer Bad Taste og Braindead. Jackson er kinoaktuell i disse dager med Svarte engler, mens Raimi laget The Quick and the Dead med Sharon Stone.