Tirsdag 1. oktober vender Richard «Moby» Hall tilbake med Innocents, som vel er hans 11. studioalbum. Jeg har bare anmeldt ett av de tidligere, nemlig 2005s – noe undervurderte? – Hotel.
Moby
Hotel
Mute/EMI 2005
4/6
Den ekte Moby vender tilbake – nå som David Bowie.
Etter braksuksessen med Play gjorde Richard ”Moby” Hall noe uventet: For første gang i karrieren gjentok han seg selv. 18 var en idéfattig reprise av Play, fra mannen som uanstrengt hadde surfet fra house via ambient til punkrock siden han dukket opp i 1991.
Nå er den gamle Moby tilbake. Han som elsker å forvirre fansen og lage pastisjer på sine egne musikalske helter – og det med et slags konseptalbum om hoteller.
Rockestjerner med musikk inspirert av hotelliv er vanligvis et sikkert tegn på idétørke, men Moby har faktisk funnet igjen skapergleden i rom som tidligere må ha huset David Bowie, New Order og Giorgio Moroder. Vokalsamplingene fra Play og 18 er levert inn til rens, mens Moby synger sjarmerende med stemmen han har (med hjelp fra Laura Dawn).
Låtene krydres med elektroniske effekter fra Mobys ambient-dager, og selv om de er sterkt preget av sine forbilder blir låter som ”Lift Me Up” og ”Spiders” høydepunkter i den forvirrende Moby-katalogen.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
2 svar på “Moby: Kameleonen er tilbake”
[…] deg Moby blottet for lettfattelige melodier, med chillout-estetikk erstattet av vrang elektronika. Eller […]
[…] bestemt de to svært åpenhjertige selvbiografiene hans. Jeg hadde egentlig en intervjuavtale, men han avlyste hele bokturneen på grunn av kritikken fra Natalie […]