The Icarus Line: Bekmørk punkrock

I september skrev det amerikanske musikkbladet Spin en flott sak om den triste skjebnen til Aaron North, tidligere gitarist i The Icarus Line og Nine Inch Nails.

Sjekk ut saken, som også var en påminner om sprengkraften i The Icarus Line, som ga meg et av årets konserthøydepunkter på Quartfestivalen i 2002.

1: Dagsavisen-anmeldelse av The Icarus Line på Quart 2002. 

The Icarus Line
Hallen, Quartfestivalen

De virkelige åpenbaringene på gode festivaler dukker alltid opp fra intet mens ingen følger med. Så også på Quart, for det var ikke mange som fikk med seg Los Angeles-gruppa The Icarus Line da de spilte i Hallen tirsdag kveld.

Synd for dem, for de gikk glipp av en voldsom åpenbaring innen knallhard suggererende rock. Med den spinkle og androgyne sangeren Joe Cardamone i front buldrer bandet av gårde som Iggy Pop og hans The Stooges på sitt mest minimalistiske – kledd som The Hives (svart dress, røde slips), dronende som Velvet Underground og med intensiteten til Slayer.

Cardamone skrek ut sin frustrerte vokal for en glissen sal, mens den herlige støyen bandet vartet opp med aldri tok slutt. Etter en knapp time sto den ene gitaristen på hodet oppi Marshall-forsterkeren sin [2013-kommentar: Dette var høyst trolig Aaron North], før han veltet halve settet til trommeslageren.

Vi som fikk oss med konserten sto halvveis måpende igjen, påmint om aggresjonen, frustrasjonen og fandenivoldskheten som holder liv i ekte rock’n’roll. Fantastisk!

2. Min personlige Dagsavisen-kåring av 2002s beste konserter.

1. Turboneger på Hultsfredfestivalen.
Et comeback større enn Lasarus. Klarer de å følge opp i 2003?

2. The Icarus Line på Quartfestivalen.
Glem all nissete nu-garasjerock. Dette var Stooges i møte med Velvet Underground hjemme hos Slayer!

3. Queens of the Stone Age på Rockefeller.
Dronningene var kongene av rockeåret 2002.

4. Foo Fighters på Leeds-festivalen.
Dave Grohl forfører 40.000 engelskmenn.

5. JR Ewing på mange steder.
Utvilsomt Norges beste og mest intense liveband.

3: Aftenposten Aften-anmeldelse av 2004s Penance Soirée.

The Icarus Line
Penance Soirée
V2/Bonnier Amigo 2004
5/6

Herlig punk’n’roll som konstant truer med å ramle fullstendig fra hverandre. [2013-kommentar: Dette var Aaron Norths siste Icarus Line-album, men bandet har gitt ut tre studioalbum siden.]

De ser ut som The Hives med røde slips, høres ut som en fetter av At The Drive-In og deres utagerende scenepersonlighet får Iggy Pop til å se ut som en stivbent Idol-deltager. The Icarus Line ga meg årets deiligste konsertsjokk på Quartfestivalen 2002, og her er de endelig med oppfølgeren til albumdebuten Mono (2001).

Los Angeles-kvintetten springer ut av den mørke og innadvendte grenen av krocken, med helter som The Rolling Stones, The Stooges og The Jesus and Mary Chain. De er langt fra like melodiøse som The Strokes og The White Stripes, men tar igjen med desperasjon og energi.

The Icarus Line gir oss mørke og skitne låter med vokal og melodi begravd av hissig feedback og grøtete gitarsoloer. Penance Soirée er ikke like storartet som å se bandet gå i oppløsning på konsertscenen, men er en god erstatning enn så lenge. Få denne gjengen til Oslo!