Kategorier
Musikk

6,5 timer med indiepop

Mellom punk og britpop finner du indiepop. Sjekk ut den ferske cd-boksen Scared To Get Happy: A Story of Indie-Pop 1980–1989 for et semesteremne i britisk musikkhistorie.

Nostalgibransjen har sine svarte hull, og i musikkens verden er det gjerne artistene som er for gamle til at dagens 30-åringer husker dem, eller for unge eller for små til at de er etablert seg som klassikere, som havner i glemmeboken. Og mens både grunge- og britpopnostalgien blomstrer, og «indie»-artister fra hele verden topper Europas festivalplakater, er det ikke så mange som snakker om 1980-tallets britiske indiepop.

Her kommer den fem plater sterke cd-boksen Scared To Get Happy: A Story of Indie-Pop 1980–1989 inn i bildet. Musikk fra en tid da små plateselskap leverte et skranglete, upolert alternativ til pop- og rockmusikken som ble spilt på radio, en verden der The Smiths og The Cure var konger, og tallrike skranglepoporkestre vrengte sjelen og fuzzboksen uten noe særlig håp om berømmelse, kokain og groupier.

Boksen er inspirert av de amerikanske Nuggets-utgivelsene, som har gitt verdifulle innblikk i amerikansk rockehistorie, og Cherry Red Records har samlet 134 sanger fra like mange band. Dette handler om perioden mellom punk og britpop, vi snakker om dystermelodisk postpunk, den skotske C86-scenen, Madchester-bølgen og shoegazing, for å nevne noe.

Noen artister yppet seg blant de store i 1980-årene, som Prefab Sprout, The La’s og The Stone Roses, andre skulle gå videre til større ting i 90-årene, som Primal Scream, Pulp og Everything But the Girl, mens brorparten forble en godt bevart hemmelighet, band som ga ut noen få plater som en liten klikk elsket, men som de fleste ikke fikk med seg i første omgang. Derfor føles denne pakken mest av alt som å få stukket til seg en bunke opptakskassetter fra din mest febrilsk musikkinteresserte kompis, du vet at han som aldri stoppet å snakke om band du aldri hadde hørt om.

Dette er samlingen for deg som blir nysgjerrig på hva slags lyder som skjuler seg bak bandnavn som Trixie’s Big Red Motorbike, The Suede Crocodiles og We’ve Got A Fuzzbox And We’re Gonna Use It, eller for deg som gjerne vil drømme deg tilbake til gullalderen da band som Television Personalities, BMX Bandits og The Jesus and Mary Chain «herjet» på indielistene.

Opprinnelig publisert i D2.

Ett svar på “6,5 timer med indiepop”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..