Cage: Iskald hiphop

New York-rapperen Cage vender tilbake med sitt fjerde album, Kill the Architect. Her er min anmeldelse av andreplata Hell’s Winter.

Cage
Hell’s Winter
Definitive Jux/VME 2005
5/6

Intenst fra den andre Slim Shady.

Chris Palko var den ekte Slim Shady lenge før Eminem ble superstjerne, og siden 1993 har han rappet om familien, dop, damer, paranoia og mentale problemer. Solodebuten Movies For the Blind (2002) var mørk og minimalistisk, og med Hell’s Winter utløser Cage sitt eget potensial for fullt.

For det første har han lagt fra seg mye av sjokkeffektene og det språklige jåleriet til fordel for langt mer personlige tekster, og når han forteller om sin voldelige og narkomane far i «Stripes» skjærer han langt dypere enn Eminem har gjort i sine mørke familiehistorier.

For det andre har Cage nå havnet på plateselskapet til kompisen El-P, som har trommet sammen støttespillere som DJ Shadow, RJD2, Darryl Palumbo (Glassjaw) og Jello Biafra (Dead Kennedys), sistnevnte i en minneverdig rolle som selveste George W. Bush. Hell’s Winter er for mørk og kompromissløs til at Cage kan håpe på et kommersielt gjennombrudd, men for fans av mørk og personlig hiphop er dette en av årets beste plater.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: