Internasjonal uke, dag 2: Europeisk reggae

I anledning Oslo World Music Festival og kveldens soundclash på Jæger: Min 2005-sak om den europeiske reggaeforbrødring er fortsatt like aktuell i dag, om ikke mer.

Mer euroreggae her.

Tungtvann representerte Norge på albumet Rodeo Europe, som ønsket å vise fram det beste fra den europeiske reggae/dancehall-scenen. 20 artister fra 20 forskjellige land deltok, og albumet var gitt ut av det toneangivende tyske plateselskapet Germaica.

Da Stephen Malkmus i Pavement solodebuterte var arbeidstittelen på albumet lenge Swedish Reggae, fordi amerikaneren knapt så for seg noe mer paradoksalt og mystisk enn reggae fra Sverige. Tysk reggae høres kanskje heller ikke ut som noen kioskvelter, men faktum er at de beste tyske reggae- og dancehall-artistene nyter stor respekt på Jamaica – og at Tyskland nå har passert både England og Frankrike i kampen om å ha den mest vitale og nyskapende reggaescenen utenfor sjangerens hjemland.

Med hud og hår
I kveld, fredag, 9. desember 2005, kommer produsenten/DJ-en Pionear og toasteren Ill Inspecta, de to viktigste artistene på det tyske selskapet Germaica, til Blå i Oslo. De feirer utgivelsen av den europeiske samleplata Rodeo Europe, der Tungtvann representerer de norske reggaefargene med låta ”Sinnsyk”.

– Tyskerne er jo kjent for å gå inn med hud og hår når de først skal gjøre noe, og innen reggae har de alltid vært i bresjen. Summerjam i Køln har vært Europas største reggaefestival siden starten tidlig på 80-tallet, og det har alltid vært enormt mye ska i landet. Germaica-gjengen startet jo også som skabandet Messer Banzani i Leipzig i gamle Øst-Tyskland på 80-tallet. I motsetning til i for eksempel Frankrike, hvor reggae er knyttet til de afrikanske miljøene (og spesielt folk fra Martinique), så er reggae i Tyskland mer en anti-rasistgreie, og mange av aktørene er hvite, forklarer Jørgen ”Jørg-1” Nordeng.

Kort etter at Jørg-1 slo gjennom med Tungtvann i 2000 utmerket han seg som en av de mest kunnskapsrike reggae-entusiastene i Norge, og han har drevet intens misjonering i form av både konserter, DJ-ing og musikkjournalistikk. Tungtvann er blitt stadig mer reggaefarget, mens Jørg-1 også har jobbet med prosjekter som Busta Ofte, Raggabalder Riddim Rebels og Manna. Nå har reggae-interessen resultert i den ærefulle deltagelsen på Rodeo Europe, som samler 20 av de beste reggae/dancehall-artistene fra 20 forskjellige europeiske land- og med tekster på 18 forskjellige språk.
t.
– Personlig betyr det ekstremt mye for meg. Da jeg og Håvard [Jørg-1s backup-rapper i Tungtvann og partner i Raggabalder, journ.anm] begynte å kjøpe sjutommere på Summerjam i 2001 for å spille ute, så var det spesielt en «riddim» som skilte seg ut for oss, med bedre produksjoner og pressing enn resten: ”Bitch” på Germaica Records. Det var da vi skjønte at europeere faktisk kunne gjøre dette på ordentlig. Allerede da jobbet jo Germaicas husprodusent, Pionear, med Elephant Man, Mr. Vegas og andre Jamaica-stjerner, og vi har vært blodfans siden. Så da de da tok kontakt med oss etter å ha hørt ”Sinnsyk”, var det en utrolig bekreftelse på at vi er inne på noe.

Riddim-drevet
I motsetning til innen hiphop, hvor rappere ofte krever enerett på produksjonene de bruker, er det på Jamaica fritt fram for vokalister å hive seg på de heteste instrumentalene – kalt ”riddims”. Germaica har som en av svært få ikke-jamaicanske ”riddim”-produsenter fått innpass på Jamaica, og tidligere i høst slapp de ”Rodeo”-rytmen, brukt i låter som Elephant Mans «Eediat Badman» og bidrag fra Mad Cobra, General Degree og T.O.K.

Etter denne suksessen bestemte Germaica seg for å samle Dancehall-Europa til ett rike, og nå kommer altså resultatet i form av Rodeo Europe. I tillegg til Tungtvann medvirker den franske raggagudfaren Daddy Mory (eks-Raggasonic), spanske Daddy Maza, tyske D-Flame, svenske Jogi, Little Tasha fra Danmark, finske MC Paarma, samt Cool D & Stupid F fra Estland og artister fra Serbia, Sveits, Ungarn, Tsjekkia, Østerike og England. Jørg-1 tror uansett ikke at albumet blir noen braksuksess i Norge.

– Det er litt usikkert hva som skjer i tillegg til konserten på Blå i kveld. Plata er litt forsinka, og skulle egentlig vært ute denne uka. Christer Falck på C+C Records gir den ut i Norge, så det blir vel litt opp til dem. Vi sender uansett låta vår til radio og DJ-er, så får vi se hvordan responsen er. Uansett er vel dette en nisjeutgivelse, og Norge er neppe det landet Germaica vil tjene penger på.

Tyskland fører an
Selv om både Oslo, Bergen og Stavanger kan skryte av egne reggae-”sound systems”, henger Norge godt etter på reggae/dancehall-fronten sammenlignet med våre naboer. Sverige har flere artister som har gitt ut album de siste åra, danske Bikstok Røgsystem samlet flere publikummere enn Sonic Youth på sommerens Roskildefestival og i Tyskland er dancehall overraskende stort.

Kollektivet Seed er gjengangere på salgslistene, og deres ferske album gjestes av internasjonale stjerner som Lady Saw og Cee-Lo Green. Dessuten er artisten Gentleman den første hvite, europeiske reggaeartisten som har fått innpass i det etablerte musikkmiljøet på Jamaica.

– Han bor der, og jobber utelukkende med de største aktørene på øya. Første gang han optrådte på Sting, Jamaicas største reggaefestival, heiv publikum flasker på ham, men han nekta å gi seg. Nå nyter han full respekt, og selger faktisk plater der, forklarer Jørg-1, før han gir oss en ytterligere leksjon om tysk reggae.

– Verdensmesterskapet i sound system-business, World Clash, ble i år vunnet av det hvite soundsystemet Sentinel fra Stuttgart, og dette er jo ganske så historisk. Germaica var i tillegg de første som fikk utgitt en egen rytmeplate på VP Records, og fikk også delta på den prestisjetunge Reggae Gold-samleren. Andre tyske plateetiketter som Kingstone og Pow Pow har i etterkant også gjort sukesess på Jamaica, så det er ingen tvil om at Tyskland eier Europa når det kommer til reggae i dag. Ill Inspecta, som er med til Blå, er fra Stuttgart, og ligger i førstedivisjonen av europeiske ragga-artister.

Så deltagelsen på denne samleplata betyr at det kan åpne seg en tysk reggae/dancehall-rute på spillesteder i Tyskland, noe lignende det norske punk- og rockeband har fartet rundt i siden 90-tallet?

– Neppe, men som en kombinasjon av Raggabalder-DJ-ing og minikonsert kan det kanskje gå? Hva dette betyr rent karrieremessig er vanskelig å si, men det blir nok lettere å komme i kontakt med artister fra andre land, i og med at vi nå kan referere til dette. Og vi håper jo helt klart på videre samarbeid i en eller annen form. Vi skal for øvrig til Malmö og Lund rett over jul, men vi konser 100 prosent på et nytt Tungtvann-album og en ny mixtape nå, som skal ut i henholdsvis april og februar. Å erobre verden med nordnorsk lyrikk er vel en umulighet, uansett hvordan du vrir og vender på det.

Opprinnelig publisert i Ny Tid/Ballade.no.

Advertisements

2 kommentar

  1. […] Sjekk ut mitt 2006-intervju med Bikstok Røgsystem her. Norsk reggaehistorie finner du her. Mer euroreggae her. […]

  2. […] fra Admiral P, Lamek og Grønn Tê, er dette den nye reggaeårstida? Mer om europeisk reggae her, her og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: