The Return of TomTomKlubb

Nå har de begynt å gjenforene klubbkonsepter også. Betyr dette at min store drøm om en gjenforening av Kalvøyafestivalen ’96 eller Øyafestivalen ’99 er ett skritt nærmere virkelighet?

Uansett, lørdag 2. november vender Martin Bjørnersen og Gaute Drevdal tilbake med TomTomKlubb på Badstugata.

Da passer det fint å børste støv av denne 2002-saken, i anledning det da ferske klubbkonseptet. Dj-duoen snakket nok langt mer om electroclash da enn nå.

Electroclash er ingen sjanger, men en musikalsk innstilling som vil prege all popmusikk, mener Gaute Drevdal og Martin Bjørnersen. I kveld [16. august 2002] inviterer de til Tom Tom Klubb på Blå.

La oss først gå 20 år tilbake i tid: I etterdønningene av punk og disco – og før hiphop og house slo gjennom – oppsto det stadig nye musikalske mutasjoner. På dansegulvene i New York og London ble du møtt av et herlig sammensurium av punk, pop, synth, reggae, disco og elektro. Nå skjer noe lignende med det musikkpressen har døpt «electroclash».

– Electroclash fortsetter der 80-tallets new wave-band slapp, mener Gaute Drevdal, musiker og redaktør i Natt&Dag.

Sammen med Martin Bjørnersen driver han klubben TomTomKlubb, som holdes på Blå i kveld. Der trekker duoen linjene mellom galskapen på 1980- og 2000-tallet.

Her spilles Devo, Pointer Sisters, The Romantics og Billy Joel side om side med ferske navn som Peaches, Fischerspooner og Felix Da Housecat. Men forvent mest ny musikk i kveld: Drevdal ruinerte seg i så stor grad i London forrige uke at han måtte ha to bærehjelper for å få med seg all vinylen til flyplassen.

Avantgarde og pop
Bjørnersen mener mange av dagens electroclash-artister har funnet tilbake til naiviteten og gleden som preget tidlig elektropop.

– Samtidig er det ikke bare å finne seg en gammel synth. Tidlig på 80-tallet ble det lagd musikk i skjæringspunktene mellom kunst og pop, svart musikk og hvit musikk. Og nå skjer dette igjen; rappere som Common og Cannibal Ox samarbeider med avantgarde-popband som Stereolab og Isotope 217, mens The Neptunes skal produsere for Blur [2013-kommentar: Dette ble aldri noe av], sier Bjørnersen.

– Og Madonna skal jobbe med 80-tallselskeren Jacques Lu Cont fra Les Rhythmes Digitales på sitt neste album, supplerer Drevdal. [2013-kommentar: Dette skjedde derimot.]

Han mener at der drum’n’bass, house og twostep bare er musikksjangre som stakk hodet opp fra undergrunnen, er electroclash noe langt større.

– Egentlig er det ikke snakk om en ny sjanger, men dreier seg mer om en bølge som sveiper over punk, rock, hiphop og house. Samtidig er dette ikke noe lokalt fenomen; forskjellige, men like musikkscener har oppstått i Canada, New York, Berlin, London og Finland. Og moteskaperne har kastet seg over dette med like stor glød som punken på 70-tallet.

– Men du kan også være slem å si at 80-tallsnostalgien i electroclash minner om 50-tallsnostalgien på 80-tallet. Electroclash har bare ikke fått sin Shakin’ Stevens ennå, ler Bjørnersen.

Hjemlig elektro
Duoen merker også at det begynner å røre på seg her hjemme. Drevdal har remikset King Midas til elektro-uttrykk, DJ Strangefruit og g-HA har lenge snust på uttrykket, Mikal Telle og DJ Annie i Bergen skaper, spiller og gir ut ny norsk elektro, mens også Professor Anarad, Prins Thomas og Snuten – Ivar Winthers nye prosjekt – ligger i grenseland.

– To ting kjennetegner electroclash: Kjærligheten til kunstige lyder og respektløshet for hvordan musikk settes sammen. Dessuten bruker vi begge gamle plater når vi lager musikk, og da trenger vi mye materiale å velge mellom. Derfor går vi rett i billighyllene på bruktsjappene, sier Drevdal.

Framveksten av electroclash er også en reaksjon på at musikkformer som hiphop, r&b, house, drum ‘n’ bass og twostep er blitt noe satte, vel sjangertro og mindre eksperimenterende.

– Jeg har lenge drevet med hiphopproduksjon, men nå er de tradisjonelle kildene – det vil si funk, soul og gammel filmmusikk – latterlig overprisa. Eller så finnes all musikk på billige samleplater. Men billighyllene flommer over av ting som obskur belgisk new wave-disco. Se på DJ Premier, han snakker om Siouxie & The Banshees nå. Og DJ Shadow har også gått vekk fra funk- og soulkildene, sier Bjørnersen.

TomTomKlubb er på Blå i kveld. Men også lørdag blir det electroclash: Klubben «Oh Pretentious? Up Yours!» holdes på Huset i Storgata 24 – med Deadswan & Lynch bak platespillerne. Neste TomTomKlubb holdes 15. oktober.

Fem anbefalte electroclash-album

• Fischerspooner: #1 (Ministry Of Sound)
• Peaches: The Teaches of Peaches (Kitty-Yo)
• Goldenboy with Miss Kittin: Or (Emperor Norton)
• Playgroup: DJ Kicks (! K7)
• Felix Da Housecat: Excursions (Obsessive)

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Bonus: BT-anmeldelse av Tompilation.

Diverse artister
Tompilation Vol. 1: Robotic Smut from Oslo and Omegn
Nunk Records/Sonet/Universal 2003
4/6

Mørk elektrosamler fra Oslo and omegn.

Med en laang og omfangsrik takkeliste på forsiden av omslaget (jeg fant til og med meg selv i mylderet, uklart av hvilken grunn) gir Tompilation inntrykk av å være en intern feiring osloklubben TomTomKlubb – drevet av Natt&Dags Gaute Drevdal og Martin Bjørnersen. Heldigvis er appellen langt bredere, og Tompilation gir et interessant innblikk i en broket blanding elektropunkere med felles interesse for trommemaskiner, gamle synthesizere og det tidlige 80-tallets fusjon av punk, funk og disco.

Postpunk eller elektroclash er brukbare stikkord, men blir for snevert til å beskrive spriket mellom høydepunkter som Snutens robotfunk, Trulz & Robins melodiøse techno, Cato Canaris mørke discohouse, Stephan Groths Kraftwerk-referanser og King Midas’ svevende pophimmel. Det er for tidlig å si om Oslos elektroscene er mer enn et blaff, men Tompilation er en finfin veiviser og programerklæring.