Mitt Oslo: Leve drabantbyene

Torsdag 31. oktober bidro jeg i Aftenpostens spalte «Mitt Oslo», og jeg benyttet anledninga til å slå et lite slag for drabantbyen. For du veit vel at nesten halve Oslos befolkning bor i Oslo ytre øst?

mittoslo

Kan du se for deg at en av Oslos viktigste kunstskoler flytter til Lambertseter, at det blomstrer opp nye butikker og kafeer i området, og at dette fører til at avisene skriver om hipsterinvasjon og døper området «Oslos Brooklyn»? Ikke? Vel, dette har skjedd med Hägersten i Stockholm. Det har gått så langt at da en jente på nettforumet Flashback forhørte seg om de beste boligområdene for barnefamilier i nærheten av Stockholm ble Hägersten avfeid slik: «Inte Hägersten, aldeles för mycket hipster-jävlar och äckliga latte-morsor nuförtiden». [Apropos: Groruddalen kan derimot ukritisk presenteres som Oslos Harlem.]

Faren for at Lambertseter skal bli det nye Grünerløkka er ikke overhengende, for Oslos drabantbyer føles fortsatt som en godt bevart hemmelighet. De er like dypt fryktet av Oslos mange innflyttere – som heller velger seg Jessheim eller Vinterbro når de skal ta med seg familien videre fra treromsen på Løkka – som de er høyt elsket av lokalbefolkningen. Selv er jeg oppvokst på Lindeberg like ved Ikea, og bor nå på Manglerud like ved Østensjøvannet, hvor jeg iblant smaker på innflytterfølelsen. Manglerud er nemlig så populært at flere familier blir boende her i generasjoner.

Oslo er en småby med storbykomplekser. Er det kanskje derfor det meste av oslostoffet i media handler om kilometerne fra Majorstua til Tøyen. Da kulturetaten i Oslo foreslo å legge ned fire bibliotekfilialer i Oslo, flokket kulturjournalistene til Tøyen for å skrive tåredryppende reportasjer om følgene av en nedleggelse av det lokale biblioteket. Greit nok, men nyheten om at to av Groruddalens totalt fem biblioteker også ble foreslått nedlagt endte opp som en bisetning. De fleste osloborgere kjenner Tøyen, men mange vet ikke engang hvor bibliotekene på Bjerke og Nordtvet ligger i byen. Eller hva med steder som Rognerud, Kløfterhagen, Abildsø, Haugenstua og Rødtvet? Vet du hvor de ligger i byen?

Og hvor er det vi oslofolk egentlig bor? Over 134.000 av oss bor i Groruddalen, og tar vi med Østensjø, Nordstrand og Holmlia bor rundt 267.000 av Oslos 613.000 innbyggere i Oslo ytre øst. 43 prosent av Oslos befolkning bor altså i drabantbyer og villastrøk i Oslo ytre øst. Mange av oss er ikke så opptatt av vegg-til-vegg-dekningen av Jan Vardøens restauranteventyr på Løkka, vi er heller ikke så opptatt av hvordan det går for utsalgsstedene i Mathallen, eller hva slags kaffe Tim Wendelboe mener vi skal drikke i vinter. Det jeg derimot savner er en bredere diskusjon om drabantbyens fremtid.

Vi må innse at Oslo ikke bare trenger ett sentrum, vi trenger flere små og levedyktige sentra. Drabantbyene tørster ikke etter kunstgallerier, dj-er og baristaer, men vi trenger mer enn Rimi, Narvesen, frisør og mørkebrune puber. Boligkrisen er ikke like prekær som da drabantbyene ble bygget, nå er tiden overmoden for en diskusjon om det arkitekt Jan Carlsen har kalt fraværet av ”livet mellom husene”. Mange av de lokale kjøpesentrene er i ferd med å visne bort. Vi i drabantbyene vil ha noe mer enn rein kommers og loppemarkeder, vi trenger flere møtesteder, svømmehaller, søndagsåpne kafeer og kanskje også en kunstskole.

Situasjonen er forøvrig mistenkelig lik i Oslo ytre vest, for hvor ofte hører du noe nytt fra Ullern, Nordre eller Vestre Aker? Når besøkte du sist Smestad, Tåsen eller Hovseter? Er det kanskje på tide med en oppdagelsestur eller to i egen by? Det beste med drabantbyene i Oslo er jo tross alt at det er så kort vei til byen. Og omvendt.

Dette gjør meg sur og glad

Sur
Folk som tror Groruddalen er én drabantby utenfor Oslo, og bare beveger seg øst for Tøyen når de skal på Ikea eller spille inn en angstfylt kinothriller fra drabantbyens blokkørken. Ta deg én drabantbysafari med t-banen, har du for eksempel bowlet på Veitvet, stått slalåm i Jerikobakken, badet i Lutvann eller sett AC/DC-coverband på Olsen på Bryn?

Misfornøyd
Hvorfor har ikke Oslo kommune, eller i alle fall bydelene i Groruddalen, kjøpt inn og delt ut boka mi til alle innbyggerne? Groruddalen: En reiseskildring (2005) var et forsøk på å skrive Groruddalens moderne historie, et hat/kjærlighetsbrev til min barndoms grågrønne dal, og den bør være pensum for alle osloborgere.

Glad
Det kanskje mest synlige resultatet av groruddalssatsingen er oppussingen av t-banenettet. Kanskje for å hjelpe befolkningen å komme seg raskere unna? Uansett, t-banen har utvilsomt vært den viktigste delen av oslokulturen, må den gå evig. Tegneserien Drabant (2012) er mitt kjærlighetsbrev til t-banekulturen.

Sjekk disse

Café Hyggelig, Ammerudveien 21.
Oslos bruneste pub? Sandaker kro er nok den tøffeste utfordreren, men en pub-til-pub-runde langs t-banelinje 5 eller 2 anbefales for alle på utkikk etter et annet Oslo enn det du kjenner.

Jøger på Jæger, Jaeger, Grensen 9.
Skal jeg først bevege meg til sentrum, har det som regel vært tirsdagsklubben til Raggabalder Riddim Rebels som har klart å lokke meg ned til byen. Nytt fra Jamaica eller klassisk hiphop, uansett en oase i Klubb-Oslo.

Palmyra Café, Norbygata 15.
Dersom jeg blir vegetarianer, kommer jeg til å spise dosai og kottu rotti her annenhver dag. Oslos beste – og eneste? – singalesiske restaurant.

Advertisements

2 kommentar

  1. […] Jeg og Strømsborg har snakket om dette før. Les mer om drabantbyen her, her og her. […]

  2. […] Og les deg opp om Groruddalens omdømmeproblem her, her og her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: