Dagens musikktipsl: Cesária Évora fra Kapp Verde-øyene døde 17. desember 2011, 70 år gammel.
Musikken hennes er udødelig, og her er min anmeldelse av 2006s Rogamar.
Cesária Évora
Rogamar
RCA/SonyBMG 2006
5/6
Barfotdronningens atlanterhavscruise.
65 år gamle Cesária Évora kommer fra Kapp Verde-øyene, og er sterkt tilknyttet world music-bølgen som blomstret opp via Europa på 1980-tallet.
Hun begynte å synge allerede som 16-åring, men ga opp karrieren midt på 1970-tallet etter bare to album. I 1985 fikk hun derimot en ny sjanse i platestudioer i Lisboa og Paris, og siden har hun utviklet seg til en av world music-bransjens store stjerner. Røttene i den noe glattpolerte franske world music-scenen skinner fortsatt gjennom på årets album, for til tider blir produksjonen og strykerarrangementene noen hakk for friksjonsfrie.
Men dette er flisespikkeri, for med Evorias ståsted i Atlanterhavet er dette en varm hyllest til musikken fra og ved havet: Afrokubansk son, portugisisk fado, brasiliansk bossanova, vestafrikansk pop og Kapp Verde-øyenes egen morna (ja, det heter det). Vis meg den som ikke drømmer seg bort til palmesus og bølgeskvulp etter å ha hørt denne platen, og jeg skal vise deg en løgner.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 