Tom Opdahl ga ut ett glimrende album på plateselskapet til Biosphere i 2001, og så blei det stille. Hva skjedde? Det kan virke som om Opdahl valgte å gå over til fotografi, men heldigvis rakk han å etterlate seg albumet Black Smoker først. Du finner hele albumet på Bandcamp.
(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her og her.)
Tom Opdahl
Black Smoker
Biophon Records/VME 2001
Her har en slått seg til ro med at hele Nord-Norge har flytta til Bergen for å lage funky house, chillout og poptronika, men så dukker denne lille bomben opp. Tom Opdahl er et fullstendig ubeskrevet blad i mine ører, men Black Smoker er en bemerkelsesverdig debut – der den befinner seg et sted mellom kjølig ambient, mørk støy og tekno med lav puls.
Vi har Geir ”Biosphere” Jenssen å takke. Han har både oppdaget, produsert og gitt ut Opdahl, og Opdahl står nærmest fram som Biospheres ukjente sønn og tar opp tråden etter ”faderens” lydunivers.
Black Smoker kommer som en velkommen motvekt til dvask chillout og kjedelig kaffe latte-musikk. Dette hører verken hjemme på klubb eller kaffebar, for musikken er preget av lav puls og uhyggelige, mørke stemninger.
Opdahl maler ut sin kjølige mollstemte elektronika med dystre klanger og maskinlignende lyder. Dette er arktisk ambient i møte med det industrielle og det støyende – som et musikalsk samarbeid mellom Jazzkammer og Biosphere. Samtidig vender Black Smoker tilbake til teknoens tidlige filosofi – musikk som høres ut som den verken er skapt av eller for mennesker.
”Jeg vil at musikken min skal høres ut som to datamaskiner som snakker sammen”, har teknopionér Juan Atkins uttalt. Kanskje Opdahl tenker slik også? I så fall er dette en samtale mellom HAL fra 2001 og datamaskinen fra War Games – etter at de har utryddet mennesket fra jordens overflate.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
Øyvind Holen 