Tegneserieaktig på kino

Fredag 15. november var det norgespremiere på to kinofilmer basert på tegneserier. Adjektiv som «tegneserieaktig» ble neppe brukt i så mange anmeldelser.

Mer om Hollywoods tegneseriekjærlighet her.

Det var neppe til å unngå: Etter at Coco Moodysson (43) ga ut den selvbiografiske tegneserieromanen Aldrig godnatt i 2008 var det bare et tidsspørsmål før hennes regissørektemann Lukas Moodysson laget film av historien om de tre stockholmsvenninnene som i 1983 bestemmer seg for å danne det beste punkbandet siden The Clash. Selv om de ikke har noen instrumenter. Fredag 15. november var det norsk premiere på Vi er best!, og fru Moodysson er fornøyd med ektemannens filmatisering av hennes egen ungdomstid.

– Jeg ble kjempeglad da jeg så filmen. Selv om det var litt skummelt at alt var i farger, figurene rørte på seg og at historien hadde fått lyd, sier Coco Moodysson.

Hun begynte først å lage tegneserier da hun hadde passert 30 år, inspirert av den selvbiografiske bølgen i svenske tegneserier. Tidlig i karrieren oppsøkte hun sjelsvrengende serieskapere som Åsa Grennvall, Mats Jonsson, David Liljemark og Daniel Ahlgren for å finne ut hvordan de jobbet og hva de tenkte om å utlevere seg selv. Da ektemannen skulle filmatisere hennes egen oppveksthistorie, lot hun ham få frie tøyler.

– Jeg har ikke jobbet med filmen selv, men siden det var min mann som laget den er det klart at jeg har blitt lyttet til underveis. Jeg har fått være med på å påvirke valg av skuespillere, klær og scenografi, men jeg har også sluppet på kontrollen, og latt Lukas endre vilt, ta bort og legge til. Dette har ikke vært noe hellig for meg. Jeg besøkte først filmsettet på den siste dagen, da jeg gjorde et innhopp som «runner», fordi jeg alltid har hatt lyst til å kjøre den store bilen på et filmsett, spøker hun.

«Tegneserier er fortsatt best i kortform,» konkluderte VGs anmelder da hun rullet terningen til tre for filmatiseringen av Frank Millers Sin City. «Tegneserieaktig», «tegneseriefigurer» og «tegneserie-estetikk» har tradisjonelt vært brukt som skjellsord blant filmanmelderstanden, gjerne i oppgjør med filmer som er blitt dømt for lette, overfladiske eller voldelige.

Selv om superheltene fortsatt dominerer innenfor sjiktet «tegneseriefilmer», dukker det stadig opp nye adapsjoner av langt mindre kjente tegneserier: Road to Perdition, Ghost World, A History of Violence, Oldboy, Men in Black, The Losers, R.I.P.D. og årets gullpalmevinner Blå er den varmeste fargen.

– Jeg oppdaget tegneserieromanen først etter å ha lest om filmen Blå er den varmeste fargen, forteller Alexander Leborg i Minuskel forlag, som nå gir ut den franske tegneserieromanen om lesbisk kjærlighet filmen er basert på.

Franske Julie Maroh (28) hadde bare gitt ut tre korte tegneserier basert på sitt eget liv da hun slo gjennom med Le ble est une coleur chaude i 2010, som blant annet vant publikumsprisen ved Europas største tegneseriefestival i Angoulême. Hun er nå aktuell i hjemlandet med den nye tegneserien Skandalon, om et arrogant og egoistisk rockeikon, kanskje som et svar til alle som tror hun lager selvbiografiske serier.

Opprinnelig publisert i D2.