Øyvinds julekalender, luke 6: Da undergrunnsserier ble «mainstream» i 2002

«2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og mainstream ble mer komplisert,» skreiv jeg for ti år siden.

I 2013 ser vi at giganten Egmont Serieforlaget nærmer seg et monopol innenfor et synkende heftemarked, mens tegneserieforlag som No Comprendo Press og Jippi Forlag møter økt konkurranse fra forlag som Cappelen, Gyldendal, Minuskel, Pelikanen og Magikon i kampen for å få tegneseriebøker inn i bokhandlere og innkjøpsordningen.

Slik var sitasjonen i 2002:

Med Smult og Jason i spissen kom den spirende norske tegneserieundergrunnen flere skritt nærmere et større publikum i 2002.

Norsk tegneserieverden har til nå vært enkel å holde styr på: Egmont ga ut Donald, Asterix og superhelter, Bladkompaniet satset på norske og amerikanske humorstriper, mens idealistiske Jippi Forlag og No Comprendo Press ga ut personlige norske serier i små opplag. 2002 vil bli husket som året da skillet mellom undergrunn og «mainstream» ble mer komplisert.

Bladkompaniet ga ut Jippi-tegner Jasons Vent litt… i stive permer, og følger opp med et splitter nytt album i 2003. Og siden debuten i januar har samme forlags Smult-antologi bygget bru mellom undergrunnen og et større publikum. Her fikk suksesser som Nemi og «Kollektivet» utfolde seg ved siden av Jippi- og No Comprendo-tegnere som Ronny Haugeland, Knut Nærum, Jason og Jens K. Styve – med plass til utvikling av ferske talenter som Henry Bronken, Mads Eriksen og Øystein Runde – i et såpass høyt månedlig opplag som 25.000 ved inngangen til 2003.

Samtidig som undergrunnen kom nærmere det store publikum, kjempet forlagene hardt om de mest populære serieskaperne. Ikke rart når Frode Øverli i høst endte som Norges mestselgende skjønnlitterære forfatter med et opplag på 35.000 for Pondus:
Andre omgang. Schibsted Forlag satset på sin første tegneserie med den andre Karine Haaland-samlingen Streng, men urettferdig, og følger opp med Ola Hegdals og Tore Strand Olsens kongeserie Blått blod til våren. Mens Lise Myhres Nemi gikk fra Bladkompaniet via Cappelen til Egmont Serieforlaget. En viktig seier for Egmont, som fortsatt er mest kjent for Donald, Asterix og superhelter. Tør vi tippe at et eget Nemi-hefte kan vekke den sovende kjempen i 2003?

Og de idealistiske forlagene furtet på ingen måte over økt konkurranse. Jippi og No Comprendo hadde ett av sine mest aktive år siden starten – med lekre utgivelser fra Mette K. Hellenes, Bjørn Ousland, Steffen Kverneland, Knut Nærum, Jens K. Styve og en lang rekke andre. Og sannelig fikk de ikke konkurranse nedenfra også, fra Kick Ass Comics, Dongery Forlag, Pokus Forlag og trolig den største strømmen av selvutgitte hefter noen gang.

Den gledelig høye aktiviteten klarte nesten å skygge for at situasjonen for oversatte tegneserier fortsatt er laber. Egmont gir oss fortsatt franske godbiter som Kodenavn XIII, Largo Winch, Linda & Valentin og Thorgal, samt ferske amerikanske serier som Alan Moores Tom Strong og Howard Chaykins American Century som biserier i Fantomet og Agent X9. Overraskende dukket også Frank Millers oppfølger til Batman: The Dark Knight Returns opp i norsk albumform i sommer, men det fargesprakende actioneventyret skuffet dessverre alle andre enn den ivrigste superhelt-fansen.

De få lyspunktene ellers var knyttet til filmatiseringer, men hvem klager når det ga oss Daniel Clowes‘ fabelaktige Ghost World, Max Allan Collins’ stilrene gangsterdrama Veien til Perdition og Brian Michael Bendis‘ smarte Ultimate Spider-Man – starten på Spider-Man-feberen som i dag herjer i USA. Men den klart beste filmatiserte tegneserien, den 500 sider tykke From Hell av Alan Moore og Eddie Campbell, var det ingen som tok sjansen på [2012-kommentar: Det kom faktisk på norsk etter hvert, via det danske forlaget Faraos Cigarer, men norske bokhandlere sto ikke akkurat i kø for å selge den]. Da må vi få en støtteordning for oversatte serier, og først da vil norske lesere få en anelse om hvor mange strålende tegneserier vi årlig går glipp av.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Advertisements

3 kommentar

  1. […] [Oppsummeringa for 2002 har jeg lagt ut tidligere, den finner du her.] […]

  2. […] Øyvinds julekalender, luke 6: Da undergrunnsserier ble «mainstream» i 2002 […]

  3. […] også ut oppsummeringene av 2002, 2003 og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: