Tore Knutsen er mannen bak det norske svaret på Modesty Blaise, Pia Zawa. Han fulgte opp med det ambisiøse, men ufullendte fantasyeposet Hinsides, som dessverre snublet i svakt manus.
Tore Knutsen
«Pia Zawa: To graver» i Agent X9 nr. 1 og 2
Egmont Serieforlaget 1998
Hver måned kjemper Modesty Blaise, The Spirit og Agent Corrigan videre mot forherdete banditter og spioner i Agent X9. I de to siste numrene har veteranene fått selskap av den norske ungjenta Pia Zawa i Tore Knutsens strek.
Knutsen har en lekker stil og er glad i å tegne lettkledde damer, men hadde nok hatt behov for hjelp på manussiden. «To graver» er en overfladisk og dum historie om Pia som må redde en venninne fra klørne til slavehandlere. Knutsen har potensiale, men nå lager han bare en norsk utgave av Bane Keracs lettkledde og innholdsløse Cat Claw-serie.
Tore Knutsen
«Pia Zawa: Bang, du er død» i Agent X9 nr. 4-6
Egmont Serieforlaget 1999
Parodisk meta-action.
Tore Knutsens actionheltinne Pia Zawa er tilbake i en føljetong i Agent X9. Knutsen elsker å tegne tøffe, lettkledde jenter med store pistoler som havner i siutasjoner som nesten utelukkende ender med store eksplosjoner. Pia er en slags parodi på X9s flaggskip, beintøffe Modesty Blaise, men jeg synes ikke Knutsen får det til å klaffe.
Han er en kompetent tegner, som benytter seg av harde svart/hvitt-flater, men klarer ikke å skape flyt i historiene sine. Overdreven bruk av forskjellige «kameravinkler», utsnitt og sceneskift blir altfor heseblesende for de fire siders lange episodene, og kombinert med mye dialog og en irriterende fortellerstemme blir serien en klaustrofobisk opplevelse. Kanskje burde Knutsen fått flere sider å arbeide med?
Da er det bra Agent X9 inneholder en god del underholdende serier som rettferdiggjør inngangsbilletten. Will Eisners mesterlige The Spirit dukker jevnlig opp, mens Joe Kubert spennende og veltegnede Abraham Stone dukker opp igjen i det nyeste nummeret. Kombinert med noe foreldete, men sjarmerende, avisserier som Rip Kirby og Kerry Drake, og såklart Modesty Blaise, holder X9 koken, selv om en viss fornying savnes. Hva med Frank Millers Sin City?
Tore Knutsen
Pia Zawa og mysteriet med den smilende dødsmasken
Raptus 2002
3/6
Delt fornøyelse.
Veteranen Tore Knutsen er også stilsikker, men selv om han har utviklet sin Pia Zawa-karakter betraktelig siden sist blir albumet hans en liten nedtur. Pias nye hjemby Urbanburg fungerer utmerket som kulisse, men Knutsen er fortsatt mer opptatt av å skildre voldsomme actionscener krydret med sarkatiske humorstikk enn å fortelle en historie som virkelig engasjerer.
Det viser han bedre takter til i den svart/hvite forsmaken på fargeprosjektet Hinsides. Men når albumet deles mellom Pia Zawa og en forsmak på neste album ender dette bokstavelig talt som en delt fornøyelse.
Tore Knutsen
Hinsides – et reisebrev. Bok 1: Den uendelige skogen
Seriehuset 2006
2/6
Fantasy som skriker etter en manusforfatter.
Tore Knutsen er den mest talentfulle serieskaperen i Norge med de mest ubehjelpelige tegneseriene. Det er ingen tvil om østfoldingen tegner de fleste kollegaene under bordet, men dessverre står streken i grell kontrast til bokstavene han setter sammen. I Modesty Blaise-pastisjen Pia Zawa var det langt viktigere å skildre yppige damer i utfordrende positurer enn å hoste opp noe som kunne minne om en sammenhengende intrige.
Denne påfallende kontrasten mellom strek og tekst er bare sterkere i første del av Knutsens mest ambisiøse serie. Hinsides er lagt opp som et bredt og fargesprakende fantasy-epos, løst basert på Dantes Den guddommelige komedie, men dessverre er det lite i første bind som får en til å vente i sitrende spenning på fortsettelsen.
En ting at Knutsens urokkelige vilje til å tegne formfullendte og lettkledde kvinner tar helt av i innledningen (jeg talte 46 nakne damer i én rute), for her det andre og langt større problemer å stri med.
Fra Ringenes herre til Bone har det vist seg smart å ha noen småkryp i hovedrollene, men her får vi en usympatisk og bablende frosk med en indre dialog som ville fått den mest klisjéfylte hardkokte privatdetektiv til å himle med øynene.
Hinsides kretser ikke overraskende rundt et oppdrag som fører ham gjennom ukjente landskap, men Knutsen klarer ikke å tilføre sjangeren annet nytt enn kjekkas-aktig språk – for de mange digresjonene og figurene som dukker opp er som regel gjort langt bedre i amerikanske ”dark fantasy”-serier som Sandman, Hellblazer og Fables.
Tegningene, derimot, er til tider i verdensklasse, der Knutsen sprudler over i farger og en kreativ miks av ”cheesecake”-damer, funny animals, kollasj og fotorealisme. På sitt beste er Knutsen en het kandidat til gjestetegner for nettopp Fables, og Hinsides er en fryd for øyet. Bare synd det følger så mye hjelpeløs tekst med på kjøpet.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 