Øyvinds julekalender, luke 24: Juleheftenes generasjonsskifte

Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.

La oss gå tilbake til 1995: I de tusen hjem leses enorme mengder medjulehefter mens man venter på julemiddagen. Heftene er fylt med gamle amerikanske avisserier som Knoll og Tott, Fiinbeck og Fia, Hårek og Billy.

I dag er situasjonen en annen: Knoll og Tott troner fortsatt på toppen, med et opplag på 160.000 eksemplarer, men de gamle traverne har fått sterk konkurranse fra en ny bølge norske avisserier. Pondus-juleheftet trykkes i 2005 i utrolige 140 000 eksemplarer, og sammen med ferske favoritter som Nemi, Eon, Kollektivet og M er den i ferd med å snu en slitesterk juletradisjon på hodet. Vi har gått lei av gammeldags amerikansk årgangshumor, og foretrekker nå i stadig større grad frekkere norsk ferskvare i julen.

Mellom Knoll og Tott og Pondus på opplagstoppen finner vi unntaket som bekrefter regelen. Nr. 91 Stomperud har vært med oss siden 1937, og da sto serien midt i den forrige gullalderen for norske tegneserier. Den var i sin helhet drevet frem av juleheftene.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble tegneseriene en del av nasjonsbyggingen i Norge, i form av helnorske julehefter: Skomaker Bekk og tvillingene hans (1918), Nils og Blåmann (1927), Nr. 91 Stomperud (1937), Smørbukk (1938), Vangsgutane (1940), Ingeniør Knut Berg på eventyr (1941) og Tuss og Troll (1944). De fem siste er fortsatt med oss.

s24742

Siden 1990-tallet har juleheftene også fungert som en viktig brekkstang for Pondus, Nemi og deres småsøsken, samtidig som de har gitt serieskaperne en anledning til å boltre seg i større format enn avisene kan tilby. Derfor er det trist å se at flere av våre mest populære serieskapere nå nærmer seg det lave ambisjonsnivået som har preget flere av de amerikanske juleheftene. Det vil si julehefter preget av repriser, plankekjøring og slapp redigering. I tilfellet M finner vi flere striper både i juleheftet og desembernummeret av Pondus, og det er for dårlig.

Eller ta Tomas Drefvelins Rex Rudi. I fjor imponerte han med en 34 siders spesialhistorie, men i år er juleheftet fylt med gamle striper. Det samme gjelder Mads Eriksens M og Frode Øverlis Pondus, som begge er preget av litt krampaktige forsøk på å gi heftet en smule særpreg. Jeg tror herrene rett og slett ikke har hatt nok tid til å gi juleheftet den ekstra innsatsen som kreves (både Drefvelin og Eriksen er blitt fast dagsinventar i henholdsvis VG og Dagbladet).

Lise «Nemi» Myhre, Lars «Eon» Lauvik, Torbjørn «Kollektivet» Lien og Karine Haaland har derimot klart biffen, og leverer de morsomme langhistoriene vi er blitt bortskjemt med tidligere. Myhre gir oss en sjarmerende tysklandstur med magisk punchline, Lauvik serverer en sorgmunter actionserie, mens Lien er i grøssermodus. Men det er juleheftedebutant Haaland som stikker av med vinnerpokalen i form av Jul så det holder!, takket være den hysterisk morsomme historien om den pakistanske familiefaren som innfører sin høyst personlige tolkning av norsk julefeiring i heimen.

Av de mer tradisjonstunge norske seriene er Nr. 91 Stomperud like stivbent, umorsom og elendig tegnet som alltid, mens Smørbukk kløner videre i sin småsjarmerende jakt på å finne den rette miksen av nostalgi og oppdatering.

Årets sølvvinner blant juleheftene er Aukrusts jul: Flåklypa, med Solan Gundersen og Ludvig i hovedrollene. Forfatter Haakon W. Isachsen tar figurene på kornet, oppdaterer omgivelsene og koker opp en morsom intrige, mens Svein Samuelsen klarer å fange essensen i Kjell Aukrusts figurer uten at det blir noen kopi.

Nytt og norsk topp 10 (2005)

1. Jul så det holder! av Karine Haaland (Egmont).

2. Aukrusts jul: Flåklypa av Haakon W. Isachsen og Svein Samuelsen (Schibsted).

3. Eon: Engler i sneen av Lars Lauvik (Schibsted).

4. Nemi: Halv ett, og fortsatt prinsesse av Lise Myhre (Egmont).

5. Kollektivet: Stille natt… av Torbjørn Lien (Schibsted).

6. Pondus av Frode Øverli (Schibsted).

7. av Mads Eriksen (Schibsted).

8. Smørbukk og oldemors julekaker av Haakon Aasnes (Norsk Barneblad).

9. Rex Rudi: Striper i lakken av Tomas Drefvelin (Schibsted).

10. Nr. 91 Stomperud av Leif Isaksen og Håkon Aasnes (Egmont).

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: