Mitt intervju med Jul i Flåklypa-regissør Rasmus Sivertsen

Jul i Flåklypa solgte 847.336 billetter i fjor, og går fortsatt på kino landet rundt. Her er hele mitt intervju med regissør Rasmus Sivertsen, som også står bak fjorårets Pelle Politibil på sporet, som solgte over 150.000 billetter.

Intervjuet ble gjort våren 2012, i dagene før dukkene ankom filmstudioet og innspillingen begynte for fullt.

D2-saken handlet om dukkefilmens renessanse, og du kan se de aller første bildene av de nye Ludvig- og Solan-dukkene her. Mer om Flåklypa her.

ØH: Du sier at dokkefilm er den verste teknikken du kan velge deg?

RS: Dokkefilm er den absolutt verste teknikken du kan jobbe med, og det er også grunnen til at den har vært borte så lenge. Det er fryktelig tungvint, vanskelig og dyreste, og det er derfor datamaskinene har tatt over, det er mye billigere og lettere, og du kan gjøre mye mer. Når jeg skal bestemme shots i Flåklypa, får bare kjørt 30 prosent så mange kamerakjøringer, det er masse, masse begrensinger.

ØH: Jeg har fått et inntrykk av at ferske dokkefilmer som ParaNorman og Frankenweenie er litt billigere enn de største blockbuster-animasjonsfilmene? De er ikke så mainstream i uttrykket, gjerne litt mørkere og skumlere, mindre kommerse.

RS: Frankenweenie koster vel 200-250 millioner, det er lavbudsjett i Hollywood-sammenheng, sammenlignet med Pixars ting, som kjapt koster en milliard. Dette er små kunstfilmer, som vanligvis – og dessverre – ikke går så bra på kino.

ØH: Du er egentlig en tegnefilmkar, som gikk over til dataanimasjon, og nå er det dukker?

RS: Dette blir den første store stopmotionfilmen som er gjort i Norge på 35 år. Det har ikke vært laget langfilm siden Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix, men mange kortfilmer. Jeg har selv gjort noen reklamefilmer i stopmotion tidligere, men dette er første spillefilmen.

ØH: Så hvorfor nå?

RS: Egentlig tenkte vi på filmen som en computerfilm, men det du får med stopmotion er en naturlig sjarm, som du ikke får med dataanimasjon. Du får også en detaljrikdom, som er vanskelig og dyr å få til med dataanimasjon. Og i Aukrust-universet er detaljrikdommen viktig, du bør føle at du er til stede, du må se treverket i scenene.

ØH: Det ville jo kanskje vært en naturlig progresjon, å la Flåklypa Grand Prix forbli dukkefilmen, følge opp med tegnefilmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa og så lage et dataanimert Flåklypa nå?

RS: Vi burde kanskje det, men vi tenkte lenge på det før vi bare sa «søren, vi gjør det. Vi bare utreder hva det vil koste å lage dukkefilm». Det er skummelt uansett, man vil bli sammenligna med Flåklypa Grand Prix uansett hvordan man snur og vender på det, det må man bare fri seg litt fra. I tegnefilmen føltes det som teknikken lå nær opp til Aukrusts strek, noe vi fikk pluss for.’

ØH: Solan, Ludvig og Gurin med reverompa føltes mer ut som en spinoff av Flåklypa Grand Prix enn en oppfølger, men hva kan du egentlig si om Jul i Flåklypa?

RS: Ja, hvor mye har jeg lov å si om det?

ØH: Er Reodor Felgen med?

RS: Ja, det er han. Solan, Ludvig og Reodor er med, og de bor sammen. Det er en julehistorie.

ØH: Rudolf Blodstrupmoen?

RS: Nei, han er ikke med. Det er faktisk en historie som gjør litt narr av avisstanden, journalistene. Frimand Pløsen spiller en veldig sentral rolle. Melvind Snerken også

ØH: Er det et race? En konkurranse?

RS: Nei, det er ikke det. Ingen sånne ting.

ØH: Det er ikke noe plot?

RS: Jo, det er det altså.

ØH: Det er en mild avissatire? Laget med dukker. Som The Wire sesong 5?

RS: Ja, og det skjer ingenting. Jeg kan jo fortelle litt om det, kan jeg ikke det? Så kan jeg heller gå tilbake på det. Dette er en en elendig pitch.

ØH: Ja, hva er pitchen?

RS: Frimand Pløsen har kjørt Dagbladet-trikset. Han har kjørt for mye på været, han har lovt for mye på forsida av avisa. «Nå kommer det snø, nå kommer det snø» hele tiden, men så kommer det ikke snø, så opplaget stuper. Men så har han fått nyss om at Reodor Felgen har en snømaskin, som kan lage snø. Det kommer ikke snø, det nærmer seg jul, så han går til det skrittet at han låner, eller stjeler, den maskinen, som da kommer i feil hender, og da går det fryktelig galt.

Hele jula og Flåklypa står i ekstrem fare når den misbrukes. Det er en ny story, for Aukrust skrev få ferdige historier. Vi har henta inspirasjon fra Flåklypa Tidende og anekdotene derfra.

ØH: Hvor lenge siden er det historien ble skrevet?

RS: Vi har holdt på i tre år, og så er det to år siden gikk vi for dukkefilm, det var da vi søkte midler.

ØH: Det er vel rundt da stopmotion gjør et slags comeback?

RS: Animasjonsfilm er større enn det noen gang har vært i dag, det fikk en boost midt på 90-tallet. Disney-filmer på 80-tallet var fryktelig triste ting. Det snur med Løvenes konge og Toy Story, kombinert med tv-serier som The Simpsons, som også drar animasjon fram i lyset igjen. Det er utrolig kult å se hva som har skjedd de siste årene.

ØH: Samtidig forsvinner stopmotion som teknikk for spesialeffekter i vanlige filmer som Indiana Jones og Star Wars, i etterkant av at dataanimasjon får sitt store gjennombrudd med filmer som Terminator 2?

RS: Ja, men da kan man samtidig spørre: Har stopmotion noen gang vært veldig stort, bortsett fra i Norge? Tegnefilm var større, det var kjempestort. Wallace & Gromit kom på 90-tallet også, det er vel det største stopmotion tidligere har vært, gjennom Aardman på 90-tallet. Det har eksistert ganske parallelt med utviklingen innen dataanimasjon, men dataanimasjon har hele tiden vært en teknikk som prøver å etterligne andre teknikker, enten det har vært virkeligheten, eller så kan du lage tegnefilmaktig dataanimasjon som i To på rømmen eller etterligne en dukkefilmlook. Det har aldri vært en egen datalook innenfor animasjon.

ØH: Stopmotion-comebacket kommer vel kanskje som en naturlig følge av den økte populariteten til all animasjon, men hva vil du si er de viktigste begivenhetene i dukkefilmens verden i nyere tid?

RS: Jeg tror Aardman har betydd mer for folk flest enn Tim Burton, alle kjenner til Wallace & Gromit, Sauen Shaun og Timmy Tid. Men det er veldig mange som elsker The Nightmare Before Christmas, det er blitt en klassiker som betyr mye. Men dukkefilmen har blitt veldig glatt, Corpse Bride ser jo nesten ut som dataanimasjon.

«Hva er vitsen?» sier folk, så da får du en Wes Anderson-motreaksjon med The Fantastic Mr. Fox. Der er alle effektene gjort med kamera, det er ingen digitale virkemidler og håndverket skal synes, og det er kult. Folk i dukkefilm har alltid vært fascinert av miniatyrer, små modeller, dukker, figurer, det ligger en fascinasjon der.

ØH: Det er mer konkret. Du forstår lett hva som lages, du forstår hvordan du kan lage det selv, mens dataanimasjon er mer abstrakt. Anderson og Burton tiltrekkes kanskje fordi det er lettere å sette sitt eget særpreg på resultatet, uten å kunne animere ved hjelp av datamaskin.

RS: Dukkefilm kan gi mye mer særpreg, men det er samtidig fryktelig frustrerende. Bare det at det er masse ting dukkene ikke kan gjøre, på grunn av gravitasjonskraften. Bare det å slåss mot gravitasjonskraften hele tiden er frustrerende, det slipper du i dataanimasjon.

ØH: Ja, jeg leste at hvis du lager en dukke av Donald Duck slik Carl Barks tegnet ham, vil ikke dukken klare å stå oppreist.

RS: Ja, det er masse sånne greier. Mangel på kamerabevegelser, alt er så mye vanskeligere. Dukker og interiør skal bygges, jeg må være med på alt og godkjenne det. Jeg har vært i Polen, England og Nederland, der gjenstandene og dukkene bygges. Vi har spredt byggingen, men vi har bestemt at alt skal animeres i Norge, og det blir en norsk produksjon, dette handler jo om norsk folkesjel og arv.

ØH: Men finnes det nok norske animatører?

RS: Det finnes mange flinke norske altså. Vi har Jens Gulliksen som supervisor, kjempeflink norsk dukkeanimatør som har jobba med Frankenweenie og alle de andre Tim Burton-filmene. Vi begynner innspillinga rett etter påske, holder på i ett år, og skal være ferdig til jula 2013. Vi knipser ett og ett bilde, 24 bilder i sekundet, med en animatør med hver sin assistent på fem sett samtidig. Det blir vel tre-fire sekunder om dagen, totalt 15-20 sekunder film om dagen.

ØH: Ting må være veldig planlagt på forhånd, lite rom for improvisasjon underveis?

RS: Ja, det er også veldig frustrerende. Nå virker det som om jeg allerede er fryktelig irritert på dukkefilm som teknikk, men det er irriterende at man ikke kan gjøre noen endringer, du kan ikke gjøre retakes som i dataanimasjon. Det er som å føre inn med tusj.

ØH: Dere lager vel filmen nesten som hørespill først, i og med at lyd, dialog, musikk og dramaturgi skal være på plass før animasjoner ferdigstilles?

RS: Ja, vi har laget hørespill først, og lager dramaturgien. Det er det stikk motsatte av hva man gjør i vanlig film. Vi må vite at scenen funker før den spilles inn.

ØH: Hvordan var det å besøke Frankenweenie-settet til Tim Burton?

RS: Han var ikke der selv, han er der nesten aldri, men det var fantastisk inspirerende. Men vi fikk også «herregud, hva har vi gjort?»-følelsen. De skøyt på 20 sett samtidig, vi skal liksom bruke fem. De har ti ganger så stort budsjett som oss. Stopmotion er en mer komplisert greie, men det er en tradeoff, vi måtte brukt fryktelig mye penger på å få det til å se bra ut i dataanimasjon, så det hadde nok gått opp i opp heller.

ØH: Er du redd for at det kan se for proft ut?

RS: Ja, det må ikke bli for glatt heller, men jeg er ikke så redd for det altså.

ØH: Hva slags syn har du på Flåklypa Grand Prix?

RS: Det er som alle andre: Man må bare bøye seg i støvet for at det gikk an å lage den filmen. Ivo Caprino og Bjarne Sandemose holdt på i fem år på ett sett, det er helt vilt. Jeg leste et sted at NRK trakk seg ut av prosjektet underveis, de hadde ikke troa, men Caprino og Sandemose sto på og animerte og animerte. Det ble bare kjempebra, de på Aardman sier at Flåklypa var en stor inspirasjon for at de begynte med dukkefilm.

ØH: Når man snakker om inspirasjonskilder innen dukkefilm, handler det vel ofte om Flåklypa, Jan Svankmajer og Tim Burton, men To gode naboer blir sjelden nevnt?

RS: Den er jo kjempebra!

ØH: Det har jo lenge vært mye dukkefilm på Barne-TV, ting som folk kanskje ikke tenker på: Pingu, Karius & Baktus, Sauen Shaun, Postmann Pat, andungen Kvakk-Kvakk, To gode naboer, Brannmann Sam og Jon Blund i Jul i Skomakergata for eksempel.

RS: Gjennom hele 80-tallet var det mye dukkefilm, og husk at billig dukkefilm som regel ser langt bedre ut enn billig dataanimasjon. Men det er egentlig ikke så viktig hvilken teknikk du bruker, mange velger teknikk etter hva slags prosjekt det er. Da vi laget Fanthomas handlet det om lite penger, enkel teknikk og mye vitser. Det var det vi hadde råd til, enkle tegninger, og jobbet masse med historien og vitsene.

ØH: Er dukkefilmen et blaff?

RS: Det virker som om dokkefilmen er i ferd med å legge seg parallelt med dataanimasjonen, det er den klassiske tegnefilmen som har tapt. Selv om Miyazaki og de japanske tegnefilmene fortsatt lever, men de går bare greit på norsk kino.

ØH: Men hvor gamle er Solan & Ludvig egentlig? De er jo voksne, men bor fortsatt sammen med Reodor Felgen? Det er noe galt her, tre voksne og ugifte menn som bor sammen på landsbygda…? Er det noen damer i filmen?

RS: Morsomt at du sier det, for Kjell Aukrust skrev få damer. Enkefru Engelschøn-Glad er den eneste som er ordentlig skildret, vi har laget noen egne damer, men det må sies at det ikke er mange damer med.

ØH: Må man jo gå for det brede publikum for å lage en helaftens dukkefilm i Norge?

RS: Det er uansett vanskelig å finansiere animasjonsfilm i Norge. Det koster jo penger. Vi har et budsjett på 25 millioner kroner, hvilket gjør det til en dyr norsk film, men en billig helaftens animasjonsfilm. Det er vanskelig å tjene penger på film, vi må ha 100.000 tilskuere på kino for å gå i null på en vanlig norsk film, og hvor mange norske filmer klarer det? Ikke så mange. En animasjonsfilm må være dyr, og da er det risikoviljen til investorene det står på, selskap som Nordisk Film og SF.

ØH: Det som holder norsk animasjonsbransje flytende er vel reklamefilm? Det er vel lite etterspørsel etter ny og norsk animasjon fra for eksempel NRK?

RS: Det er det, de fleste produksjonsselskaper overlever på reklame, animasjon eller ei. Jeg har laget stopmotionfilmer for Litago, og for Telenor laget vi noe som ser ut som en gammel østeuropeisk vri på Rødhette og ulven. Drømmesekvensene i Pitbull-Terje var noe av det morsomste jeg har vært med på, der brukte vi gladvold og playmobilfigurer. Der var tanken opprinnelig at dette må gjøres digitalt, men blir det ikke morsommere hvis det er elendig animert – med de ekte figurene Terje lekte med i filmen?

ØH: Det er vel moro med dukkefilm, at man kan slippe unna med litt slurv og grovarbeid? Slentrete og grov dataanimasjon er det få som liker.

RS: Ja, det ser så pent ut nesten uansett, du får så mye. Det blir nært virkeligheten, Pitbull-Terje var midt mellom voksen og barn, og satt og lekte med figurene sine. Skulle vi hoppet over til glatt animasjon, ville det blitt helt feil.

ØH: Stopmotion appellerer kanskje til alle som har lekt med dukker og lekefigurer?

RS: Ja, det er noe universelt. Nå skal jeg leke med dukker i ett år. Selv om jeg blir irritert på teknikken, blir jeg straks mye mer glad når dukkene og de første settene kommer, og jeg kan ta på dem. Man blir som et lite barn igjen, etter å ha vært sint på teknikken lenge. Det er det som er så greit med animasjon, at du har så kontroll. Hvis det ikke funker, finnes det ingen unnskyldinger etterpå.

Advertisements

2 kommentar

  1. […] mer om fjorårets mest suksessfulle film her, det var en […]

  2. […] sett i en råversjon, og den er helt fantastisk. Det må være tidenes beste norske film, bedre enn Flåklypa Grand Prix. Gled dere! [2016-kommentar: Det endte i en kjapp tv-serie, mer i stil med Nielsens To trøtte […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: