Kategorier
Journalistikk Tullball

Jævla bra byline: Navlepilleri anno 2001

Se hva jeg fant i arkivene: Denne kommentaren fra Dagsavisen 4. august 2001, om profileringen av journalistene i Dagbladet Fredag, står i ettertid fram som fødselsdatoen til Jævla bra byline.

Fant dessverre ikke noen gamle Dagbladet Fredag-omslag.

Hei!

Du kjenner neppe meg, men jeg tenkte jeg skulle bruke anledningen til å fortelle deg hva jeg gjorde i går. Jeg lever ikke verdens mest spennende liv, men Dagsavisen har spalteplass å fylle opp – og dette var det beste jeg kom opp med.

Uansett.

I går hadde jeg en lang arbeidsdag som journalist. Så syklet jeg hjem og varmet opp restene av middagen fra dagen før. Etter det så jeg på The Simpsons på Viasat Plus før jeg leste en ny tegneserie jeg hadde skaffet meg: Weasel av Dave Cooper. Veldig bra, faktisk. Så den bør du skaffe deg også.

Til slutt var det bare å høre på den nye plata fra Nina Persson i The Cardigans, siden jeg skulle intervjue henne på telefon dagen etter.

STOPP!

Det er ingen av dere som er det minste interessert i dette, og jeg har heller ingen interesse av å fortelle om dette. Men Dagbladet tror tydeligvis på fullt alvor at deres lesere er interessert i å lese om sine journalisters privatliv.

Først trodde jeg spalten «Våre helgetips» i Dagbladet Fredag var en spøk. Men nei da, for sist fredag var spalten tilbake i samme form.

Her kan vi lese om våre venner, dagbladjournalistene, og deres planer for helga.

Vi får vite at Kjartan Brügger Bjånesøy trenger et bad og skal spille fotball og drikke gin med gamle venner. Alexandra Beverfjord skal være syk og spise sjokolade, Annicken Vargel skal på kino, mens Line Blikstad skal invitere vennene sine på stikkballkamp.

Det var forrige helg; denne helga er det virkelig revolusjon på gang.

Simen Ekern skal høre på den nye Motorpsycho-plata, Caroline Korsvoll skal arrangere fest, og Alf Marius Opsahl sliter med krise i bokollektivet.

Det er mulig Dagbladets tanke med dette er en vri på et av Fantomets jungelord; «det hender dagbladjournalistene går rundt i gatene som vanlige mennesker». Men det ender som et desperat forsøk på å bygge opp Dagbladets journalister som merkevarer – og er et godt eksempel på navlepilleri på sitt mest uinteressante.

Gjesp!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..