Livet og karrieren til den svenske popstjernen Leila K byr på mer kaos, drama, suksess og fiasko enn noen forfatter kunne diktet opp.
Nå skaper den uoffisielle biografien Historien om Leila K debatt i Sverige.
Historien om svenskmarokkanske Leila El Khalifi (42) er en Askepott-fortelling i revers, hun var verdensstjernen som ble uteligger. Hun ble oppdaget av den svenske hiphopduoen Rob’n’Raz på et rapmesterskap i 1989, og samme år solgte debutsingelen Got To Get over en million eksemplarer.
Suksessen fikk ringvirkninger også i Norge. Plategiganten PolyGram var på jakt etter en lignende suksess, og i 1990 fikk tenåringen Tessa Hafstad fra Ellingsrud i Oslo platekontrakt som rapperen MC Cey. Selv den engelske trendbibelen The Face snappet opp nyheten, og skrev at MC Cey var parat til å følge i fotsporene til Leila K.
– Jeg ble ofte sammenlignet med Leila K, ja. Jeg har ikke fulgt med på henne de siste årene, men hørte at hun ble uteligger. Det var til og med noen som mente hun var død, forteller Hafstad.
Hafstad ble faktisk oppdaget av en agent da Leila K spilte med Rob’n’Raz på utestedet Circus i Oslo i 1990 [Edit: Rob’n’Raz med Leila K spilte på Baronen & Baronessen i 1989, det er nok denne konserten det er snakk om. Men det er ikke spor av konserten i avisenes utestedsguider. Rob’n’Raz spilte på Stedet i Torggata 6. april 1993, men da uten Leila K.] men, og festet med svenskene etter konserten. Kort etter rømte Leila K fra sine mentorer, midt i en englandsturné, og dro til Ibiza.
– Jeg husker at hun ble veldig full, eller ruset, etter konserten. Det gikk allerede rykter om at hun brukte narkotika, og jeg tror det ble for mye sirkus og press for henne. I tillegg hadde hun en elendig platekontrakt, det endte jo med at hun skyldte plateselskapet penger. Jeg tror hun ble både lurt og utnyttet, forteller Hafstad.
Leila K hadde skrevet under på en platekontrakt som ga henne 40 øre per solgte single, mens plateselskapet fikk ti kroner. I 1993 satt hun igjen med stor gjeld, bodde på hospits i Stockholm og var nektet adgang på de fleste av byens utesteder. Likevel maktet hun å gjøre comeback, og takket være dancehits som «Open Sesame» og «Electric» ble hun igjen en av Europas mestselgende kvinnelige artister.
Men så gikk det utforbakke igjen, mye på grunn av rusmisbruk. Tidlig i 2000-årene endte divaen som hadde nektet å kjøre noe annet enn limousin opp som uteligger, hun kjørte rundt på Stockholms T-baner med alt hun eide i en plastpose. Hun ble fengslet gjentatte ganger, for overfall, trusler og vold mot politiet.
I boken Mikrofonkåt (2003) skildrer Fredrik Strage sitt møte med en bitter og forvirret Leila K: «Jeg vil dø som en fuckin’ legend! Men … jeg holder på å bli så sørgelig. Det jeg ser i speilet er ikke what it’s supposed to be. Klart jeg er positiv, hiphop er positivt vet du … ha ha … men in the end somebody’s gotta take the punishment. Noen må straffes,» sa hun.
Nå er det Petter Wallenberg, produsenten som samarbeidet med Leila K på singelen «Legendary» så sent som i 2011, som har skrevet det han kaller en hyllestbok. De siste årene er hun blitt gjenoppdaget av en ny generasjon klubbere og artister, og i et ferskt intervju med nettstedet Showstudio nevner Lady Gaga henne i samme åndedrag som Madonna og Patti Smith.
Det er med andre ord på høy tid med en hyllest, men Wallenberg får også kritikk for å ha utnyttet sitt vennskap med den falne popstjernen. Venner av Leila K reagerer på at de er sitert uten å ha gitt tillatelse, mens artisten selv har truet med å anmelde Wallenberg for brudd på opphavsretten. «Greia med Leila er at hun ofte blir veldig sint. Og da skal hun politianmelde alle. Om hun noengang lykkes i å gjøre comeback vil alle jobbe med henne. Hun er unik,» sier forfatteren til Damernas Värld.
Opprinnelig publisert i D2.
Øyvind Holen 