Bill Plymptons voldelige musikaler

Aldrende MTV-tittere husker kanskje ikke navnet Bill Plympton, men med sine korte tegnefilmer for musikkanalen og langfilmen The Tune stilte han seg i spissen for en ny bølge tegnefilm. Her er intervjuet jeg gjorde med ham helt tilbake i 1994.

Tegnefilm er i dag populært som aldri før. I USA utkonkurrerer tegnefilm vanlig film på tv, og trenden er på vei til norske tv-stasjoner [2012-kommentar: Vet ikke helt hvordan denne udokumenterte påstanden kom seg forbi desken]. Bill Plympton, kjent fra kortfilmer på MTV og langfilmen The Tune, står i bresjen for den nye bølgen av tegnefilm.

Plympton søkte jobb hos Disney som 14-åring og fikk avslag. Senere tilbød Disney Plympton en million dollar for at han skulle tegne ånden i filmen Aladdin, men Plympton hadde da oppnådd suksess på egen hånd.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med animasjon, men fikk ikke muligheten til å lage film før i 1983, etter 15 års arbeid som illustratør, forteller Plympton.

– Det løsnet for meg da kortfilmen Your Face ble Oscar-nominert. De neste kortfilmene ble kjøpt inn av MTV, og da jeg faktisk begynte å tjene penger, gikk det opp for meg at det var dette jeg ville gjøre.

I 1989 begynte Plympton å lage en helaftens tegnefilm, The Tune, en blanding av musikal og bisarr humor. Filmen handler om komponisten Del, som mangler inspirasjon til å skrive sanger. Under mystiske omstendigheter kommer han til landet Flooby Nooby, hvor han lærer seg å lage sanger. Plympton tegnet selv alle de rundt 30.000 tegningene i filmen.

– Filmen er en hyllest til musikk, nærmere bestemt amerikansk musikk: Delta blues, rockabilly, country & western, swing og så videre. Musikken er skrevet av Maureen McKelleran, jeg elsker sangene hennes, og har tidligere spilt pedalsteel-gitar i hennes band. Jeg ringte henne og foreslo at vi skulle lage en film sammen, hennes musikk og mine tegninger.

– Hva slags sted er Flooby Nooby? Har du vært der selv?

– Jeg tror det, jeg tror alle har vært der. Det er sted som er litt annerledes, et sted hvor de usikre oppdager hvor en skal gå videre. Jeg brukte narkotika i min ungdom, det var mitt Flooby Nooby. Før tegnet jeg bra, men fantasien manglet. Narkotikabruket frigjorde min kreativitet, og jeg fikk mange bisarre interessante ideer av det.

The Tune ble finansiert ved at Plympton solgte noen deler av filmen til MTV. Det er nok disse snuttene som er mest kjent i Norge. Filmen om den noe snurrige vismannen The Wiseman, samt de to mennene som maltrakterer hverandre på det grusomste i Push Comes To Shove, har blitt favoritter hos MTV-seere.

– De to mennene er basert på gamle Helan og Halvan- filmer som ofte inneholdt konflikter som eskalerte ut av kontroll. Jeg tenkte at det ville være morsomt å overdrive volden slik at det ble absurd. Jeg prøvde å finne ut de mest ondskapsfulle måtene å skade andre på.

Selv om Plympton har oppnådd suksess, så hviler han ikke på sine laurbær. Hans neste langfilm, J. Lyle, er akkurat ferdiglaget, og han har satt i gang arbeidet med en tredje film, I Married A Strange Person.

– «J. Lyle» er ikke en tegnefilm, men en vanlig film med skuespillere, dog med litt animasjon. Den handler om en ondadvokat og husvert, J. Lyle, som vil ha alle sine leieboere ut. Han får dem til å flytte ved hjelp av vemmelige metoder.

– Virkelig vemmelige?

– Ja, konstaterer Plympton med et litt ondt flir.

– Denne advokaten møter en magisk hund med makt til å plassere Lyle i sine ofres sted. På den måten oppdager Lyle at han har handlet feil, og blir en rettskaffen mann.

– Jeg var litt skeptisk til å jobbe med skuespillere, og på den første innspillingsdagen ble vi angrepet av en transvesitt,som ødela kameraet vårt og stakk meg med en saks. Da ble jeg fortvilet og tenkte at tegningene mine oppfører seg ikke slik. Men filmen ble ferdig.

– Min tredje film blir en tegnefilm. I form er den inspirert av japansk tegnefilm, den vil inneholde sex og vold, men det kommer til å være morsomt. Det vil bli en slags splattertegnefilm med tonnevis av vold, litervis med blod, humor og noen sanger.

– Hvorfor synes vi slik overdreven vold er så morsomt?

– Jeg vet ikke helt. Det er morsomt hvis det er uventet. Det må bli gjort på den riktige måten, ellers blir det tragisk. Det må være absurd og uekte, som i gamle Tom & Jerry-filmer. Hvis det er realistisk, er det ikke morsomt, mener Plympton.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: