Radiokjendiser anno 1996

«Du har hørt stemmene deres, men du kjenner dem ikke igjen på gaten. For du har aldri sett ansiktet på en ekte radiokjendis,» skreiv jeg i 1996.

Vanskelig å fatte nå som vi blir oversvømt av oppslag om rockekrig i eteren og rocka profilbilder av radiotrynene i nysatsinger som NRK P13, P6 Rock og Radio Rox, men bli med på dette tilbakeblikket på radiokjendisens kulturhistorie. Tirsdag 28. januar lanserer NRK sin nye radiokanal, P13.

Radio

Radioens stemmer blir ikke kjendiser som før. Selv om vel 70 prosent av Norges befolkning er innom en radiokanal på en vanlig hverdag, er vi lite opptatt av personene vi hører.

– Vi er berømte blant taxisjåfører, de kjenner igjen stemmene våre, sier Bjørnar Pedersen i NRK P3s Herreavdelingen.

Taxikjendiser, altså. Og det er stort sett det. Slik var det ikke før.

I 1956 brøt NTBs sentralbord sammen. Det hadde aldri skjedd før, selv ikke under to verdenskriger.

Årsaken var flyulykken på Hommelfjell. Eller rettere sagt, en av passasjerene på flyet. Bekymrede radiolyttere ringte ned alle landets aviser for å finne ut om Rolf Kirkvaag hadde overlevd ulykken.

Kirkvaag er blitt kalt Norges første kjendis. Han begynte i radioen i 1947, og slo straks an med sin kjappe og muntlige stil. Han ble voldsomt populær.

«Han braste inn i de tusen hjem så effektivt at kinoer, teatre og møtelokaler kunne melde om publikumssvikt», skrev Arbeiderbladet i 1970.

«Før ville han blitt revet i filler uten politieskorte slik var det den gangen å være den helt store stjerne som overskygget alt vi hadde av idoler», skrev samme avis i 1980.

Etter flyulykken i 1959 trakk Kirkvaag seg fra radioen.

– Min kone og jeg begynte å bli redde for denne enorme dyrkingen av min person. Det ble for stor avstand mellom bakken og bena, sa Kirkvaag i et intervju med NTB.

Og så kom fjernsynsapparatet inn i stuene. Det brakte med seg nye stemmer, og denne gangen hadde stemmene ansiktene med seg. Radioens rolle forandret seg.

Ser man bort fra P2, så fungerer radio i dag mer som illustrasjon til dagen.

– Radioen er en venn i huset, mener Kirkvaag.

– Det finnes ikke lenger de store tyngepunktene, de brede underholdningsprogrammene. Ordet har mistet mye av sin makt, tror jeg, i dag kan det ikke gå to minutter mellom hver gang vi hører musikk

Seriøs stemme
NAVN: Hanne Gjørtz (26) [nå kommunikasjonssjef i Kulturdepartementet].

FRA: Ålesund.

JOBB: Dagsnytt, Ukeslutt og Dagsnytt 18.

STARTET I RADIO: Det var ganske tilfeldig. Jeg begynte på Journalisthøgskolen i Oslo i 1992, men ville egentlig skrive i avis. En klassekamerat fortalte at de trengte folk til å ta vakter i Dagsnytt. Jeg fikk en prøvevakt en helg, og fikk så sommerjobb. Og siden har jeg blitt værende

KULT MED RADIO: Når jeg jobber som nyhetsoppleser, er det utrolig morsomt å oppdatere sendingene hele tiden. Radio er mye raskere enn tv og avis. Skjer det noe to på fire klarer vi å få det med i nyhetssendingen klokken fire. Det eneste vi trenger er en båndopptager, vi trenger ikke fotograf og lydmann.

KJIPT MED RADIO: Vi må ha folk på bånd, og i blant er det vanskeligere å få folk til å uttale seg når de vet at samtalen blir tatt opp. Mange er forsiktigere med hva de sier.

RADIOLÅTA: Jeg har vanskeligheter med å tenke på musikken, er ikke vant til det. I Dagsnytt spiller vi ikke musikk, mens i Ukeslutt prøver vi å spille musikk folk kan nynne til.

RADIOENS FUNKSJON: Radioen surrer og går hele dagen. Den kan befinne seg hvor som helst, og det er en utrolig fordel. Det er faktisk veldig mange som hører på radio. Du kan gjøre andre ting mens du hører på radioen, men utfordringen for oss er å fange opp de som bare hører med et halvt øre.

Radioen er så fleksibel, det er den store fordelen.

VIL DU PÅ TV? Det hadde vært morsomt, siden jeg bare har jobbet i radio. Men jeg kunne også tenke meg å skrive i avis. Jeg har intet kjendisønske.

BLIR DU KJENT IGJEN? Nei. Noe av grunnen er kanskje at jeg snakker annerledes på radioen enn privat. På radio må jeg snakke nynorsk eller bokmål, og jeg bruker en mer «seriøs» nyhetsstemme

Gjenkjent på søsteren
NAVN
: Rikke Eckhoff (37).

FRA: Bærum.

JOBB: Wok i NRK P2.

STARTET: Jeg var kommet hjem fra en reise jorden rundt, og ønsket å prøve noe nytt. Ringte rundt til alle nærradioene, og tente på RadiOrakel. De virket vennlige og gærne. Etter en jobb i Bærum kommune søkte jeg jobb i NRK i 1990. Begynte med «AB 812».

KULT MED RADIO: Radio gir lytterne opplevelser rett i øret. Den er viktig i forhold til nyheter og kunnskap. Du kan ha med radioen overalt, og høre på den i alle sammenhenger. Det er kledelig med en propp fra lommeradioen i øret.

KJIPT MED RADIO: Det er ingenting som er dårlig med radio, men man kan misbruke sendetiden med bare å sende tompreik og dårlig musikk. Men da kan du bare skifte kanal. I dag kan du velge et radioprogram som passer din sinnsstemning når som helst på døgnet.

RADIOLÅTA: I julen er det «2000 Miles» med The Pretenders. Ellers Van Morrison.

RADIOENS FUNKSJON: Radioen har en viktig rolle i folks daglige rutiner. Formen kan kjennes igjen fra dag til dag, men innholdet er alltid nytt.

VIL DU PÅ TV? Jeg vil ikke på tv. Man mister kanskje lettere perspektivet hvis man er på tv. Det er lettere å bli selvopptatt og sette seg selv i sentrum hvis man blir en tv-personlighet, tror jeg. Men jeg faller lett for smiger, så hvis noen ber meg . . .

BLIR DU KJENT IGJEN? En gang var det en som mente han kjente igjen stemmen min. I et selskap sa en type: «Den stemmen har jeg hørt før. Jobber du i radio?» «Ja,» svarte jeg, lett rødmende. Men det viste seg at han aldri hadde hørt på P2, han blandet sammen meg og søsteren min. Hun jobber i P3.

Kjent, men ukjent
NAVN
: Kårstein Eidem Løvaas (29) [han sitter nå på Stortinget for Høyre].

FRA: Sander i Sør-Odal utenfor Kongsvinger.

JOBB: Midt i trafikken på P4.

STARTET: Ramlet inn i radiolivet da jeg studerte sosialøkonomi i Lund i Sverige i 1989. Ble med i studentradioen, og var senere med på å starte opp en lokalradio i Lund som også het P4. Begynte i norsk P4 i 1994.

KULT MED RADIO: Du kommer unna rutinejobben. Hver dag er det noe nytt, og du treffer hele tida nye mennesker. Det er også godt for egoet, jeg liker å være i sentrum. Radioen er alltid til stede, i bilen, ved kjøkkenbordet og på kjøpesentrene.

KJIPT MED RADIO: Det er så flyktig. Hvis du har gjort noe veldig bra, forsvinner det med en gang. Det er ikke varig. Men hvis du driter deg ut, forsvinner det også.

RADIOLÅTA: Tasmin Archer med «Sleeping Satellite».

RADIOENS FUNKSJON: Som hurtiginformator. I løpet av en time får du med deg de siste nyhetene, været, trafikkmeldinger, de hotteste nye låtene og et par gode, gamle slagere. Du skal ikke gå glipp av noe.

VIL DU PÅ TV?: Det hadde vært moro å prøve. Men jeg liker meg veldig bra i radioen. Det er fint at folk vet hvem du er, samtidig som du ikke blir gjenkjent på gata. Avstanden til publikum blir mindre på tv.

BLIR DU KJENT IGJEN?: Det skjer. Hvis jeg kjøper noe, merker jeg iblant at folk titter ekstra godt på meg. Jeg kan se at det er noe de drar kjensel på, men de er ikke helt sikre. Det er fint med å jobbe i radio. Du er kjent, men ukjent.

Dårlig betalt
NAVN: Bjørnar Pedersen (34) og Egil Birkeland (32).

FRA: Drøbak og Stavanger.

JOBB: Herreavdelingen på NRK P3, Bjørnar har i tillegg en jobb som privatdetektiven Hillman Hunter i radioteater.

STARTET: Da nærradioen kom, syntes jeg det hørtes morsomt ut, og tenkte at det kunne jeg klare. Etter frilansjobbing for Ungdommens Radioavis fikk jeg fast jobb i Radio Oslo, før jeg havnet i NRK igjen i 1992. (Bjørnar. ) Jeg ble kjent med Bjørnar da teatergruppen jeg var med i spilte inn radioteater i Radio Oslos studio. Jeg var reklameprodusent og filmanmelder, og fulgte med Bjørnar til Ungdommens Radioavis i 1992. (Egil. )

KULT MED RADIO: Det er lett å lage og lett å bruke. Ting som høres ut som om det har tatt lang tid å lage, kan gjøres veldig kjapt. Radio er dessuten lett å høre på, du trenger ikke bruke all oppmerksomheten din på det.

KJIPT MED RADIO: Ja, si det . . . (lang pause). Det er dårlig betalt. Og på grunn av sendemengden begrenses muligheten til å bruke lang tid på å lage ting for radio. Du lærer deg til å bli effektiv av radio.

RADIOLÅTA: «Sheena Is a Punk Rocker» med The Ramones. Den er morsom, kjapp og kort. Og Steely Dans «Any Major Dude Will Tell You», perfekt radiomusikk.

RADIOENS FUNKSJON: Folk trodde radioen skulle dø på 60-tallet, men det skjedde ikke. Nyhetene er kjappe og musikken fungerer som lydspor til din virkelighet. Så lenge det fins biler, vil du ha radioen.

VIL DERE PÅ TV? Vi har intet prinsipp om ikke å komme på tv. Ulempen med å komme på tv er at du kan oppleve å havne på forsidene i avisen hvis du slår opp med kjæresten din.

BLIR DERE KJENT IGJEN? Vi er taxiberømte. Mange taxisjåfører kjenner igjen stemmene våre. Nylig tok vi taxi sammen. Sjåføren mente han hadde hørt samtalen mellom oss et eller annet sted før.

Fakta – radiolytting (anno 1996)

• To av tre lytter til radio en gjennomsnittsdag.

• Gjennomsnittlig lyttetid er omtrent en og en halv time.

• Barn og unge lytter mindre enn voksne.

• Hjemmearbeidende bruker mest tid på radiolytting.

• Etter at NRK gikk over til tre radiokanaler, har det vært en økning i radiotid i minutter.

• I tiden før jobb (klokken syv til åtte), og tiden etter jobb (klokken fire til seks) har radioen størst lyttertall. På kvelden tar tv fullstendig over.

• I 1995 var andelen som lyttet på ulike radiokanaler en gjennomsnittsdag slik:
NRK P1: 30%
NRK P2: 8%
NRK P3: 13%
NRK totalt: 45%
P4: 21%
Nærradio: 15%
Andre kanaler: 1%

Kilder: Statistisk sentralbyrås «Norsk mediebarometer 1995» og Norsk Gallup.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] har vært synlige i Norge gjennom tidene har også skrevet bok, og veteraner som Haagen Ringnes og Rolf Kirkvaag var tidlig ute med å tjene på tv-effekten. Dette er naturlig, da synlige mennesker ofte er mer […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: