Håkon Strand om kvinnelige serieskapere

Sverige har opplevd en eksplosjon av kvinnelige tegneserieskapere de siste ti årene, men i Norge har det gått litt saktere. Hva må gjøres for å stimulere noe lignende i Norge. Jeg spør og tegneserieagent Håkon Strand svarer.

Deler av intervjuet blei brukt i en sak om Tegneserie-Sverige i D2. Mer om hva som skjer i Norge her.

ØH: Hvorfor tror du Norge ikke har opplevd en lignende eksplosjon av kvinnelige serieskapere som i Sverige? Lise Myhre har jo inspirert et knippe serieskapere, men ellers ser vi jo at folk som Zofies verden-jentene, Siri Dokken og andre slutter med tegneserier.

HS: Jeg føler at interessen egentlig er der, i stor grad, men at det er en stor utfordring å få kvinnelige serieskapere opp og fram. Det tror jeg i stor grad skyldes at det har manglet miljøer, blader, fellesskap og aviser som klarer å etablere et attraktivt miljø for flere av de kvinnelige serieskaperne, som kunne motivere, hjelpe og bidra til inntekter.

Da den første Dagbladets seriekonkurranse ble arrangert i 1997 var det 5 prosent kvinnelige serieskapere som deltok av rundt 200 deltagere. I toppåret 2009 var det 40 prosent av 250 deltagere. Det er det sikkert i stor grad Nemi og Lise Myhres suksess som har bidratt til, men også Dagbladets generelle satsing på kvinnelige serieskapere.

Likefullt er det langt færre kvinnelige enn mannlige serieskapere som har kommet seg videre fra seriekonkurransen, og det har lite med kvalitet å gjøre. Jeg tror det har en del å gjøre med at kvinner i større grad tar et signal, hvis de ikke vinner, og finner på noe annet,mens  flere menn nerder videre og prøver og prøver mot all fornuft. Av disse «fortapte» er det også noen som lykkes innimellom. Jeg tror det også har mye å gjøre med at kvinner ofte vil lage en annen type serier, både stil- og innholdsmessig, enn det som er på markedet i dag, og det kan gjøre det vanskeligere å slippe til. Men der ligger også det store potensialet, at det er noe som er ekstra spennende og nyskapende som venter på å få slippe fram.

ØH: Hva kan gjøres for å legge forholdene bedre til rette?

HS: Jeg skulle gjerne sett at det i hvert fall var én av den uendelighet av damebladredaktører som finnes i Norge som kunne tatt et grep, og pælma ut i hver tfall ett lite bilde av en dameveske til fordel for en kul kvinnelig seriestripe i hvert nummer. Det kunne gjort underverker, både for å få i gang flere serieskapere, men også for å skape et større kvinnelig seriepublikum. Men mange kvinner i posisjon er dessverre pinlig snobbete og uforstående til tegneseriemediet.

Norske aviser med pressestøtte burde også føle en større forpliktelse til å slippe til flere gode, norske kvinnelige serieskapere på seriesidene sine, isteden for den fortsatt dominerende, tradisjonelle amerikanske stripehumoren på sine seriesider.

Og så trenger vi norske forlag som i større grad ønsker å satse på utgivelser med kvinnelige serieskapere.

I Sverige har det i tiår allerede vært flere veldig sterke forlag som har satset hardt, med den største selvfølge på kvinnelige serieskapere, som Kartago, Galago, Kolik, Optimal, og som også har fått store suksesser med disse. Ikke først og fremst med stripeserier, men tegneserieromaner, selvbiografier, novelleserier, satiriske enrutere og kortserier, og tegneserier i Sverige har blitt en viktig kulturell arena, hvor den fortsatt sterke feministbølgen har kunnet boltre seg.

Betydningen av Serieskolan i Malmö  kan heller ikke undervurderes. Den har bidratt med en voldsom kompetanse, har skapt et stimulerende miljø for serieskapere, og gitt utdannelsen en seriøsitet, en akademisk status og sikret muligheter for studielån og stipender, som har gitt mange kvinner det dyttet de trenger.

ØH: Tror du vi er i ferd med å få flere jenter som lager serier i Norge i årene som kommer? Ting tyder jo på at interessen er der, med flere serier i Nemi-bladet, Forresten og lignende?

HS: Ja, jeg tror og håper det. Men det kommer til å bli avgjørende om det kommer skikkelige studietilbud, at det skapes gode miljøer og at flere medier og forlag ønsker å publisere serier av kvinnelige serieskapere. I tillegg har jeg tro på at den nylig innførte innkjøpsordningen kan stimulere flere til å gå løs på spennende album- og bokprosjekter i tegneserieform.

Det burde være en god Frp-kultursak å øke støtten til utvikling av tegneserier i Norge, i dag er vel den på type 0,02 promille av det totale kulturbudsjettet og fint lite av momspengene salg av tegneserieblader genererer hvert år .

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: