Sørkoreansk monstersukesss som sparker USA i skinnleggen og hylles av Nord-Koreas diktator Kim Jong-il.
Hvorfor ikke legge tv-seriene til side et øyeblikk, og sjekk ut The Host, aka Elvens mørke, på Showtime kl 1730 i dag. Den vises også lørdag 1. mars, kl. 1900.
Mer om Nord-Korea her.
Den sørkoreanske actionfilmen Gwoemul, med den erkenorske tittelen The Host [2014-kommentar: Går nå på Showtime som Elvens mørke.], er bemerkelsesverdig på flere vis. For det første er den helt på høyde med lignende amerikanske actionfilmer, samtidig som den føles som en ansiktsløftet utgave av japanske monsterfilmer som Godzilla og Gojira.
For det andre er dette den første sørkoreanske kassasuksessen vi har fått på norske kinoer. Regissør Bong Joon-ho har tidligere imponert med den finstemte krimfilmen Memories of Murder (2003), men spetakkelet i The Host er så langt unna de poetiske hverdagsdramaene til Kim Ki-Duk (Time og Bin Jip) som det er mulig å komme. Her er det slimete monstre, militære konspirasjoner, panikk, masseødeleggelser og blodbad fra start til mål, og i hjemlandet knuste filmen alle rekorder i fjor sommer – med totalt 13 millioner solgte billetter.
Politisk undertone
Men der vi i Norge vil oppleve The Host som en underholdende og lettere eksotisk sommerblockbuster, har filmen en politisk undertone og regimekritikk som ikke var til å misforstå i hjemlandet. Skytset rettes både inn mot USA, den amerikanske tilstedeværelsen i Sør-Korea og den sittende regjeringens stilltiende aksept av dette, og selv Nord-Koreas filmgale diktator Kim Jong-il har bitt seg merke i USA-kritikken.
Det er ikke ofte Nord-Koreas partipresse roser det sørkoreanske filmeventyret, men ukebladet Tongil Singbo skrev at The Host var en «realistisk og treffende etterligning av de amerikanske troppene som okkuperer Sør-Korea, som er monsteret som stjeler borgernes liv og ødelegger lykken deres.»
Så hva er greia? Jo, det fryktelige monsteret som en vakker sommerdag plutselig stiger opp fra dypet i Han-elven som renner gjennom Seoul er nemlig født som følge av et utslipp formaldehyd fra et amerikansk militærlaboratorium, understreket av regissør Joon-ho når han lar en arrogant amerikansk sjef beordre en pliktoppfyllende koreansk assistent til å gjennomføre udåden. Scenen er basert på virkelige hendelser, da begravelsesagenten Albert McFarland slapp ut 120 liter av samme væske fra en militærbase i 2000. Millioner av mennesker i Seoul-området får sitt drikkevann fra Han-elven, så saken ble en stor skandale.
Koreansk korrupsjon
I et intervju med Cineaste forteller da også Joon-ho at han har latt seg inspirere av klassiske japanske og amerikanske monster- og science fiction-filmer, ikke minst hvordan filmskaperne ofte snek inn små politiske stikk mellom all actionen. På samme måte som zombiene i Invasion of the Body Snatchers kan være et symbol på hjernedøde kommunister, eller ødeleggelsene til Godzilla – født av amerikansk radioaktivitet – minnet om den amerikanske intervensjonen i Asia, knyttes ødeleggelsene til monsteret i Seoul tett sammen med de amerikanske styrkene og den koreanske regjeringens aksept av disse.
Men selv om USA kanskje har skylden for monsteret, retter Boon-ji de hardeste stikkene mot sin egen regjering. For den koreanske øvrigheten i filmen tør aldri å ta noe oppgjør med sine amerikanske gjester, men spiller på lag når de går med på å kamuflere monsterets herjinger som resultatet av et mystisk virus, og deretter også går med på å teppebombe hovedstaden med giftig gass etter amerikanske ønsker.
Filmens helter er en lettere ustabil kjernefamilie, som møter store problemer i møte med dagligdags koreansk korrupsjonen og autoritær udugelighet. Da det velkjente koreanske opprørspolitiet settes inn mot demonstrantene mot giftgassingen er det ingen tvil om hvem Boon-ji er ute etter.
Monsteret er født av amerikansk arroganse, men det er Sør-Koreas feige og udugelige politiske ledelser som får monsterets ødeleggelser til å krympe i skyggen av unntakstilstand, korrupsjon og militær intervensjon. Som Annalee Newitz skriver i magasinet Wired: Fiskemonsteret kan bare bekjempes ved hjelp av sterke, kompetente kvinner som representerer en ny generasjon moderne koreanske borgere.
Bong Joon-Ho
The Host
Chungeorahm Film/Arthaus (2006), 120 min.
Opprinnelig publisert i Ny Tid.
Øyvind Holen 