Sjekk ut den amerikanske dancehallprodusenten, -produsenten, -dj-en og radiopersonligheten Massive B, aka Bobby Konders, på Jøger på Jæger i natt.
Eller trøst deg med disse platene hvis du ikke har anledning.
Bobby Konders
Mad Sick Head Nah Good Mix: Greensleeves Official Mix-Tape 1
Greensleeves Records/Tuba 2004
5/6
Grunnfag i dancehall på en drøy time.
Har du fattet interesse for dancehall på grunn av artister som Sean Paul eller Beenie Man? Forvirrer artistfloraen og begrep som «riddims» deg? Da er dette platen for deg.
Dancehall er øyeblikkets musikk, og virkelig gode album er mangelvare. Dette vet Bobby Konders i New York-baserte Massive B Soundsystem, og her koker han sammen utrolige 65 (!) ferske singler fra Jamaica til en heseblesende og forrykende miks.
Dette er popmusikk i tabloidformat, der låtene skjæres ned til knappe minuttet og krydres med effekter som sirener og laserpistoler. Samtidig fatter du «riddims»-fenomenet i dancehall, for når et heftig rytmespor dukker opp på Jamaica, gjør alle vokalistene sine versjoner.
Derfor rommer platen opp til ti forskjellige versjoner av 14 forskjellige «riddims» – som med navn som Mad Ants, Diwali, Good To Go og Egyptian er blitt nesten like kjente som artistene. Fullstendig uimotståelig, og er du det minste interessert i popmusikkens utvikling, er dette pensum. For dette er lyden av fremtiden.
Bobby Konders
Greensleeves Records Official Mix Tape 2: 90’s Hardcore Ragga Dancehall Mix
Greensleeves Records/Indie Distribution 2007
5/6
Da dj-veteranen Bobby Konders slapp den første offisielle mixtapen med artister fra det engelske reggaeselskapet Greensleeves var resultatet en forrykende innføring i moderne dancehall og ”riddims”-fenomenet – der han presset inn nesten 70 spor på én cd.
På denne etterlengtede oppfølgeren begraver Konders seg i arkivene, nærmere bestemt i låter fra 1993 til 1995 – da erkerivalene Bounty Killer og Beenie Man var kongene av Jamaica. De deltar på nesten halvparten av de 41 låtene her, og i tillegg til deres totale dominans blir man slått av hvor brutal og minimalistisk denne musikken var.
Der dagens dancehall er mer melodiøs, sterkere påvirket av r&b, pop og hiphop og produksjonen mer forseggjort er musikken her redusert til skjelettaktige rytmespor krydret med sparsomme syntheffekter, mens vokalistene kjemper knallhardt for å overgå hverandre i teknikk, tempo og karisma.
Det er fullstendig kompromissløst, og selv om begrepet ”hardcore” brukes innen de fleste musikkformer i dag føles det mest hjemme her. Det utrolige er jo at denne musikken stammer fra årene like etter at de multinasjonale plateselskapene trodde de skulle selge artister som Shabba Ranks, Buju Banton og Terror Fabulous til massene.
Øyvind Holen 