Neneh Cherrys søte hevn

Neneh Cherry er tilbake med Blank Project, hennes første soloalbum siden Man fra 1996.

Her er mitt store 2012-intervju i forbindelse med første skritt av comebacket, The Cherry Thing, samarbeidet med den svensk-norske jazzgruppa The Thing.

Da Neneh Cherry flytter hjem til Sverige i 2004 føler hun seg ikke hjemme i landet hun forlot da hun var 14 år gammel. Jenta som ble internasjonal popstjerne med «Buffalo Stance» og «7 Seconds» føler seg som en tenåring igjen: rufsete og klossete, i kontrast til de vakre svenskene som svinser rundt i Stockholm sentrum med sitt perfekte blonde hår og sine perfekte negler og hår.

– Jeg følte meg som et spøkelse, som om jeg var på en litt rar ferie, forteller hun.

Da D2 møter Cherry i London, er de karakteristiske krøllene hennes kanskje litt rufsete i kantene, men ellers fremstår hun som en sterk kandidat til tittelen «verdens sprekeste bestemor». Noen små rynker i ansiktet er det eneste som avslører at det snart er gått 25 år siden hun slo gjennom. Hun er kledd i svart fra topp til tå, selv neglene er lakkert svarte. Knallrøde skolisser, et stort halssmykke fra designervenninnen Judy Blame, og et bredt smil kjemper om oppmerksomheten.

I 2004 var hun ikke like selvsikker. Cherry hadde i praksis lagt opp som artist, men finner gradvis igjen musikkgleden på den eksperimentelle jazzklubben Uglan på Södermalm. Sammen med de svensknorske frijazzerne i The Thing begynner hun å nøste opp trådene fra et langt musikkliv. 4. juni 2012 kan vi høre samarbeidet på albumet The Cherry Thing, den første Cherry gir ut under eget navn siden 1996s Man.

– Jeg hoppet av tredemøllen for 16 år siden. Nå er tiden inne for å vende tilbake.

Forrige gang Neneh Cherry hoppet av, la hun grunnlaget for et av Sveriges mest særpregede popeventyr.

Rånere og punkere
Neneh Cherry ble tidlig klar over at hun var annerledes. Hun følte at folk stirret slik at hakene nærmest falt i bakken da familien viste seg. Faren er musiker fra Sierra Leone, moren var kunstner. Neneh vokste opp i Hässleholm i Skåne, med den amerikanske frijazzeren Don Cherry som stefar. Småbyen hadde ikke så mye erfaring med kunstneriske svenskafrikanskamerikanske vegetarbohemfamilier.

– Vi var svarte, så annerledes ut og gikk i klær som mamma laget til oss. Folk hadde ikke sett noe slikt før, og det fikk meg til å bli både defensiv og aggressiv. Jeg ble veldig beskyttende og kunne fly opp som en løve i sinne, samtidig som jeg slet hardt med å tilpasse meg, forteller Cherry.

Cherry begynte å vanke med en gjeng med svenske rånere, «raggare», da hun var 14 år, men én kveld fikk hun nok.

– Jeg drakk så mye at jeg måtte kaste opp, samtidig som jeg måtte skjule det for moren min. Da jeg satt alene og bakfull på rommet mitt, forsto jeg at jeg måtte komme meg vekk. I løpet av 24 timer hadde jeg sluttet på skolen, tatt fergen til England, farget håret rødt og blitt punkrocker.

Fra nå blir livet hennes en vandrende, alternativ pophistorie. Den røde tråden er genresurfing, fra postpunken på 80-tallet via triphop på 90-tallet til dagens frijazz. Hun bor ved siden av Talking Heads i New York, går på konsert med det svarte punkbandet Bad Brains og blir med stefaren på turné med punkbandet The Slits. På 1980-tallet synger og spiller hun bass i en lang rekke band, og da luften går ut av punkballongen tar hun steget ned i den engelske klubbkulturen. Her sauses hiphop, reggae, disco, jazz og rock sammen, i en videreføring av den lekne postpunken Neneh falt for.

– Jeg ble både opprømt og energisk av åpenheten og de endeløse mulighetene jeg fant i klubbkulturen, hvordan gærne punkere og rastaer festet sammen til lyden av reggae. Jeg tror den engelske musikkulturen handler mer om klasse enn i USA, der folk lever mer segregert. Der jeg bodde i London var det en bra miks av folk fra Karibia, Asia og England i samme nabolag, mens da jeg og Cameron prøvde å bo i Brooklyn tidlig på 90-tallet fikk Cameron bare masse dritt fra svarte menn på gaten, fordi han var sammen med meg.

Neneh og Cameron har vært gift siden 1990, og det var han som ga Neneh utfordringen som satte fart på karrieren.

Buffalo Style
Neneh Cherry og Cameron McVey møtes på Heathrow flyplass i 1984, de er begge plukket ut for å dra til Japan som modeller for designeren Takeo Kikuchi. De faller pladask for hverandre, og snart gir McVey henne en liten båndopptager – og en utfordring.

– Han ba meg om å skrive noen sanger: «Skriv ned litt tekst, syng en melodi inn i maskinen, og gi den tilbake til meg.» Selv om jeg hadde vokst opp i en musikalsk familie, hadde jeg aldri lært å spille et instrument skikkelig, og hadde aldri skrevet noen sanger. Cameron inspirerte meg, og viste at det ikke trengte å være så vanskelig.

McVey forsøker seg også som popstjerne på 80-tallet, men finner kjapt ut at han har større talent som produsent. Siden skal han jobbe med både All Saints og Sugababes, men nå setter han sammen skissene fra Nenehs båndopptager til det som blir gjennombruddslåten «Buffalo Stance». Buffalo var egentlig et større kollektiv av dj-er, musiker, fotografer og modeller som sirklet rundt den banebrytende skotske stylisten Ray Petri. Ideen hans var å kombinere det klassiske med urban gatemote, designer- og bruktklær, catwalk med hiphop- og skateboardmote. Artister som M.I.A. og Santogold er Buffalo-inspirerte, enten de vet det eller ei.

– Ray ble viktig for stilen til nyskapende magasiner som i-D, Arena og The Face, og han brukte blant annet svarte modeller i sterke og provoserende sammenhenger, mener Cherry.

Skal du oppsummere den globale og hiphopinspirerte gatemoten som gjerne ble kalt «MTV-stil» idet 80-tallet gikk over i 90-tallet, kan du bare se videoen til «Buffalo Stance» på Youtube. Den blir det første signalet om en ny og særegen engelsk miks av hiphop, reggae og klubbmusikk.

Cherry og McVey bruker pengene de tjener på debutalbumet Raw Like Sushi til å kjøpe seg et hus i London, og noen venner som hjalp til på platen følger med på flyttelasset. Mens Cherry går gravid med sin andre datter, unnfanges en ny genre i huset hennes: Triphop.

Musikken uten navn
I 1989 ligger en gravid Neneh Cherry i det ene av tre soverom i sitt nye hus i Kensal Rise i London. Ved enden av trappen opp i annen etasje synger Shara Nelson «Safe From Harm» inn i en mikrofon som er stilt opp i trappen. På det siste soverommet ligger en haug med soveposer henslengt. Her bor Robert «3D» Del Naja, Grant «Daddy G» Marshall, Andy «Mushroom» Vowles og Adrian «Tricky» Thaws mens de spiller inn sitt debutalbum. Cameron McVey produserer.

Blue Lines av Massive Attack blir en musikalsk sensasjon da den utgis i 1991. Bristol-gruppen blir toneangivende i en mollstemt og mystisk miks av nedstemt rapping, tunge reggaerytmer og høystemt soul. Det dukker fortsatt opp i kåringer over tidenes beste album, og midt på 90-tallet kommer en musikkjournalist opp med et navn til «the music with no name»: Triphop. Den eksperimenterende musikk bli en genre med sine egne regler, musikk som fortsatt hjemsøker kafeer og kaffebarer fra Bergen til Bangkok. Da Cherry fullfører oppfølgeralbumet Homebrew i et svensk studio i 1993, låner hun ut huset sitt til et nytt Bristol-band: Portishead spiller inn debuten Dummy i Kensal Rise.

– Jeg skulle holdt meg i huset selv. Men dette var noe av skjønnheten i hvordan vi jobbet på den tiden, folk var ikke så opptatt av mitt og ditt, men samarbeidet og inspirerte hverandre, mimrer Cherry.

På tross av suksessen til vennene går det trått for Neneh på 90-tallet. Da Homebrew utgis er musikkbransjen fortsatt rystet av gjennombruddet til grunge, gangstarap og engelsk klubbmusikk to år tidligere. Artister som debuterte før 1991 er gammelt nytt. Det eneste plateselskapet Virgin er interessert i er en ny Raw Like Sushi.

Men Cherry vil bevege seg videre. Leke seg. Eksperimentere. Hun vil gjøre en låt der den senegalesiske popkongen Youssou N’Dour synger på språket wolof. Plateselskapet vil ikke. Deretter spiller hun inn et album med sin tidligere hybelboer Tricky, som hadde gjort stor suksess med Massive Attack og soloplaten Maxinquaye.

– Vi spilte inn et album sammen, rett etter Maxinquaye. Jeg begyntr å føle meg begrenset av den såkalte musikkindustrien, så vi leide bare et lager av en bonde i Spania, og spilte inn ganske vill musikk. Det føltes som en gjenfødelse eller løsrivelse.

Men Virgin nekter å gi ut platen, isteden må Cherry spille inn albumet Man som en kompromissløsning. Bare to av Tricky-låtene blir med, samt låten Virgin opprinnelig var uinteressert i, «7 Seconds», som ble Cherrys største hit da konkurrenten Sony ga den ut som en Youssou N’Dour-single to år tidligere. Under arbeidet med Man dør stefaren, Don Cherry. Neneh blir sønderknust, og innleder en lang pause fra musikkbransjen. Helt til ektemannen ser The Thing på Uglan i Stockholm. Disse må Neneh jobbe med.

Frihetsfølelsen
I november 2010 møtes Neneh Cherry og The Thing for første gang i studio. Den svenske saksofonisten Mats Gustafsson og Norges kanskje aller beste rytmeseksjon, Paal Nilssen-Love på trommer og bassisten Ingebrigt Håker Flaten, startet gruppen som en hyllest til nettopp Don Cherry. Trioen har én soleklar regel når de spiller inn musikk: De øver aldri. Alt som gis ut, er første opptak. De tre musikerne hadde vokst opp med Neneh Cherry på MTV, men ellers kjente de knapt til hverandre.

De river gjennom tre låter: «Accordion» av rapperen MF Doom, «Too Tough To Die» av Trickys gamle sangfugl Martina Topley-Bird og «Wrap Your Troubles in Dreams» av Nico. De to første låtene blir gode nok til å bli med på albumet.

– Det føltes så bra, så levende, jeg følte meg høy i dagevis etterpå. Vi kjente hverandre ikke, men likevel gjorde vi det, fordi de hadde så dyp tilknytning til Dons musikk og måten å lage musikk på. Kraften i musikken deres slapp løs noe i meg, sier Cherry.

Joakim Haugland i The Things plateselskap Smalltown Supersound var derimot ikke så imponert av samarbeidet. Han takket nesten nei, uten å høre på platen.

– For å være ærlig var jeg ikke særlig interessert, da jeg tenkte at Neneh Cherry var avdanket, og ikke hadde noe mer å komme med. Jeg holdt på å miste hele prosjektet fordi jeg ikke viste interesse. Jeg satt med fingeren på delete-knappen da jeg omsider satte på den første låten, men etter et par sekunder skjønte jeg at dette var gull. Helt fantastisk. Jeg ble slått i bakken av stemmen til Neneh, som var så soula og jazza og moden på samme tid. Det føltes klassisk. Jeg fikk totalt panikk for at jeg skulle miste prosjektet, og ringte umiddelbart til Mats Gustafsson, forteller Haugland.

The Cherry Thing ble også en overraskelse for Cherry selv. Da hun gikk i studio med The Thing, var hun i gang med det som skal bli det egentlige comebackalbumet. Det er derfor Cherry og McVey er i London nå. McVey forklarer:

– Det finnes mange unge Neneh-fans på internett som jobber for at vi skal gi ut albumet hun spilte inn med Tricky, kampanjen ledes av en polsk gutt i 20-årene. Men sirkelen vil nok isteden sluttes med at Neneh ender opp med å jobbe med Massive Attack, Tricky og andre folk hun har jobbet med tidligere [2014-kommentar: Det gikk ikke slik. I alle fall ikke ennå. På Blank Project samarbeider Cherry med RocketNumberNine, Four Tet og Robyn.]

Samarbeidet med The Thing åpnet slusene for Neneh Cherrys søte hevn over platebransjen. De har spilt inn nok musikk til to album, og et nytt CirKus-album er også under planlegging. Kanskje ser vi totalt fire Neneh Cherry-album i løpet av noen år?

– Don døde da jeg spilte inn Man, mens moren min døde for tre år siden. Jeg var målløs en god stund etter, og hjertet mitt knuste bare jeg hørte Dons musikk. The Thing hjalp meg å omfavne arven min, de hjalp med å forandre traumet med å miste foreldrene sine til noe åndelig og kreativt. For første gang i karrieren har jeg klart å synge en sang Don skrev. The Cherry Thing har vært en håndgranat, platen har lært meg å le og gråte igjen.

Nenehs pophistorie
Sjansen for at du har hørt Neneh Cherry synge er større enn du tror. Her er hennes mest kjente sanger:

Morgan/McVey: «Looking Good Diving» (1986)
Neneh rapper på remiksen av sin kommende ektemanns singel.

The The: «Slow Train to Dawn» (1987)
Neneh sang på denne singelen fra enmannsbandet Matt Johnson.

Neneh Cherry: «Buffalo Stance» (1988)
Nenehs store gjennombrudd, som klatrer helt til tredjeplass på singellistene både i USA og Storbritannia.

Neneh Cherry: «I’ve Got You Under My Skin» (1990)
Suksessfull coverversjon av Cole Porter-melodien, gitt ut på veldedighetsplaten Red, Hot + Blue.

Massive Attack: «Hymn of the Big Wheel» (1991)
Det banebrytende «Blue Lines»-albumet ble delvis spilt inn hjemme hos Neneh Cherry, og hun er både komponist, arrangør og vokalist på denne låten.

Youssou N’Dour & Neneh Cherry: «7 Seconds» (1994)
Nenehs andre monsterhit, som blant annet setter fransk rekord, med 17 uker på førsteplass.

Nearly God: «Together Now» (1995)
Tricky og Neneh Cherry spilte inn et helt album sammen, men det eneste som ble utgitt var denne sangen på Nearly God-albumet og «Crackbaby» og «Man» på Nenehs Man-album.

Pulp: «Seductive Barry» (1998)
Neneh synger med Jarvis Cocker på dette sporet fra Pulp-albumet This is Hardcore.

Edward Kowalczyk & Neneh Cherry: «Walk into this Room» (1998).
Neneh synger duett med vokalisten i Live, fra filmen Playing by Heart.

Eagle-Eye Cherry og Neneh Cherry: «Long Way Around» (2001)
Eagle-Eye er mest kjent for monsterhiten «Save Tonight», men er gjør halvsøsknene en duett.

Gorillaz: «Kids With Guns» (2006)
Neneh synger med Blur-vokalist Damon Albarns suksessfulle sideprosjekt. Ett av de første tegnene på hennes comeback i mainstreamen.

Kleerup: «Forever» (2008)
Andreas Kleerup samler den svenske popadelen som vokalister på sin solodebut: Lykke Li, Robyn, Titiyo og Neneh Cherry.

Fakta – Neneh Mariann Cherry (anno 2012)
* Svensk artist og låtskriver, født som Neneh Mariann Karlsson 10. mars 1964.

* Datter av kunstneren Monica Karlsson og perkusjonisten Ahmadu Jarr fra Sierra Leone. Vokste opp med jazztrompetisten Don Cherry som stefar.

* Var tidlig på 1980-tallet medlem i band som The Cherries, New Age Steppers, Rip Rig + Panic og Float Up CP.

* Gikk solo med en protestsang mot Falklandskrigen, «Stop the War», og slo gjennom med singelen «Buffalo Stance» (1988), som klatret til tredjeplass både i USA og Storbritannia.

* Har gitt ut soloplatene Raw Like Sushi (1989), Homebrew (1992) og Man (1996), Laylow (2006) og Medicine (2009) med gruppen CirKus og The Cherry Thing (2012) med The Thing.

* Har også spilt inn musikk med The The, Massive Attack, Tricky, Michael Stipe, Peter Gabriel, Gorillaz, Kleerup, Youssou N’Dour, Pulp, Cher, Chrissie Hynde og Eric Clapton.

* Halvsøsteren Titiyo spiller inn et album med årets Nordic Music Prize-vinner Goran Kajfes, mens halvbroren Eagle-Eye Cherry også har spilt inn nytt album.

* Har datteren Naima med The Pop Group-trommeslager Bruce Smith, og døtrene Tyson og Mabel med ektemannen Cameron McVey. Er bestemor til Louis Clyde Flynn Love (f. 2004).