Raymond Mosken ga på tampen av fjoråret ut fotoboka Rocking Tattoos. Snart plateaktuelle Tim Scott er blant de fotograferte.
Plutselig var Tim Scott McConnell overalt. Amerikaneren, som har bodd i Oslo i 20 år, har skrevet «High Hopes», tittelsporet på det kommende albumet til Bruce Springsteen, en låt han opprinnelig spilte inn på The Havalinas’ debutalbum i 1990.
I år slipper han albumet Black Valley Ballads under navnet Ledfoot, og dessuten viser han frem sin gjennomtatoverte overkropp i Raymond Moskens nye fotobok Rocking Tattoos (Kontur Forlag), med tekster både på norsk og engelsk.
«Jeg er en av dem som ler litt av tatoveringer,» skriver rockesangeren Toini Knudtsen i sin tekst i boken. Hun har ingen tatoveringer selv, men har vært fascinert siden hun festet midlertidige Disney-tattiser på overarmen og tusjet seg selv på håndbaken som barn. «Det finnes tatoveringer jeg ikke ler av, det er de som varmer – det er de som varmer – det er de som er laget med hjertet. Det er disse jeg har sett flest av i rock ’n’ roll- og rockabilly-miljøer rundt om i verden. Å se en litt famlet Eddie Cochran-tattis på en voksens mann arm rører meg, jeg innrømmer det. Tjueåringen i ham visste at det ville bli rock ’n’ roll forever,» skriver Knudtsen videre.
Og det er bilder av disse rocka, rørende tatoveringene og menneskene som bærer dem som utgjør ryggraden i boken, mennesker med blekk på kroppen, fra Norge, Sverige, Danmark, USA, Frankrike, England, Russland, Østerrike og Italia.
Utgivelsen kommer forøvrig hakk i hæl på den overraskende bragenominasjonen til Magikon forlags Norske sjømannstatoveringer, så det har vært en god høst for dem som liker blekk på kroppen og i bokhyllen.
Ett svar på “Rockere med tatoveringer”
[…] Innrøm det, du har lengtet etter kombinasjonen gatekunst og barnebok. Og nå er den her, i form av «Nora og den lilla blå kaninen», skrevet av forlagssjef og graffitimaler Martin Berdahl Amundsen og illustrert av gatekunstkollektivet The Stupid Mammals, basert på illustrasjoner av Ina Rolfsen, og til slutt fotografert av Raymond Mosken. […]