Peanut Butter Wolf kommer til Norge. Det blir både dj-sett og dokumentarfilmvisning i Trondheim lørdag 22. mars og på Blå i Oslo tirsdag 25. mars.
FOTO: JAKE GREEN
Fredag 21. og 22. mars er det tid for den aller første Leutenfest i Trondheim, en klubbfestival på Brukbar/Supa og Byscenen, med tyngdepunktet i hiphop og elektronisk musikk. Ralph Myerz, Yoguttene og engelske Idjut Boys er blant artistene, men selve rosinen i pølsa er nok lørdagens møte med platesamleren, dj-en og plateselskapssjefen Chris Manak, alias Peanut Butter Wolf (bildet). Han har med seg rapperen Homeboy Sandman og gjør ett av sine audiovisuelle dj-sett, og i tillegg har han med seg dokumentarfilmen Our Vinyl Weighs A Ton i bagasjen.
Filmen handler om plateselskapet Stones Throw Records, som har gitt ut rundt 400 utgivelser siden starten i 1996, i hovedsak lettere eksentrisk hiphop, ikke minst fra produsenter som J Dilla og Madlib, men også navn som Omar Rodriguez-López fra The Mars Volta, r&b fra Mayer Hawthorne og Aloe Blacc og kulthelten Gary Wilson. Dokumentaren har gått sin seiersgang på filmfestivaler verden rundt, og blant artistene som snakker ut i filmen finner vi Kanye West, Snoop Dogg, Mike D fra Beastie Boys og Common.
Er du ikke i Trondheim på lørdag, dukker Peanut Butter Wolf og filmen hans opp på Blå tirsdag 25. mars.
Bonus 1: BT-anmeldelse av Badmeaningood vol. 3
Peanut Butter Wolf
Badmeaningood vol. 3
Whoa Music/Ultimate Dilemma/Goldhead 2003
4/6
Morsom hyllest til den gode rytmen.
Han har et av de dummeste aliasene i hiphop, men Chris Manak veier opp med sin leksikalske kunnskap om hiphop og musikkformens røtter. Dette er en påminnelse om at hiphop i utgangspunktet handlet om å finne de beste rytmene, og at de fantes i alle mulige sjangere.
Her mikser Peanut Butter Wolf klassikere som Jungle Brothers og Roy Ayers med det obskure og fullstendig uventede: Kan du se for deg progrockbandet Iron Butterfly, synthpoperne Human League, jazzfiolinisten Michael White, popsmeden Joe Jackson og reggaekjempen Prince Far I samme miks? Ikke? Da er dette platen for deg.
Langt fra nødvendig, men svært morsom – og den bør deles ut på blå resept til alle hiphopfundamentalister. Sjekk for all del også ut Jukebox 45’s, en ypperlig samling obskure sjutommere fra ulvens eget Stones Throw-plateselskap.
Bonus 2: BT-anmeldelse av Stones Throw: Ten Years.
Peanut Butter Wolf Presents
Stones Throw: Ten Years
Stones Throw/VME 2006
5/6
Viktig, seiglivet og morsom indie-hiphop.
I siste halvdel av 1990-tallet inntok hiphop for alvor poplistene, mens stadig flere rappere inngikk fornuftsekteskap med r&b-vokalister og opportunistiske popsamplinger. Som motreaksjon fikk vi en ny hiphopundergrunn, preget av unge artister med gamle verdier.
De fire hiphopelementene var religion, mens stilen var kompromissløs og «independent as fuck», som Company Flow definerte det. En rekke uavhengige plateselskap grodde fram, men få kan vise til samme utvikling og standhaftighet som Chris «Peanut Butter Wolf» Manak og hans Stones Throw.
Denne samleren feirer selskapets tiårsdag, med fokus på arketypiske indie-hiphopere som Lootpack, Dudley Perkins og MF Doom, sidespor innen retrosoul, jazz og funk, og ikke minst alle avskygningene av den briljante produsenten Madlib (Quasimoto, Jaylib, Madvillain og så videre).
Samleplaten viser at hemmeligheten bak suksessen ligger i et stadig ønske om å utfordre konvensjonene, vise respekt for historien og fremme nyskapning. La oss håpe på ti nye år i samme stil.
Ett svar på “Vinylkongen Peanut Butter Wolf”
[…] Quasimoto dukket opp på album med Lootpack og Peanut Butter Wolf, og slapp løs på albumet The Unseen i 2000. Nå begynte det å bli virkelig […]