Jeg endte sannelig opp med ringreven Capleton da jeg skulle anbefale månedens reggae/dancehall-tune på Lamsbread Sounds radioshow Irie Radio, som du kan høre her kl. 17-18 eller kl. 23-24 i dag.
Capleton har jo definitivt ikke vært borte, men han har de siste årene sluppet mye musikk jeg har forholdt med heller likegyldig til. Men i 2014 ser det ut som godformen er tilbake, med låter som «Wah A Dem Do», «Can’t Dis the King» og «Rock Stone», sistnevnte fra Stephen Marleys kommende album, som kjapt kan bli et høydepunkt.
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å minne om Capletons gullalder, da han ga ut perleraden More Fire (2000), Still Blazin (2002) og Reign of Fire (2004). Konserten med ham på Cosmopolite i 2003 var fantastisk, eller som forhåndsomtalen i Avis1 lokket: «Dj CapLeton The Prophet fra Jamaica snurrer dancehall.»
Capleton
Still Blazin
VP Records/MNW 2002
6/6
Knusende overlegent og allsidig album etablerer Capleton som reggaekonge i 2002.
Noen ganger kommer det plater som er så sterke at du bare er nødt til å legge alt til side. Jeg tror jeg hørte Still Blazin fem ganger i strekk dagen jeg fikk den.
Clifton «Capleton» Bailey markerte seg for alvor med sin miks av dancehall og rastaverdier allerede i 1995 med Prophecy. Men det var More Fire fra 2000 som virkelig satte ham på kartet, og Still Blazin er en fabelaktig oppfølger.
Capleton synger først og fremst for «the ghetto youth», men har du den minste interesse for svart musikk, bør du gjøre deg selv en tjeneste og sjekke ut dette. Over 19 spor sveiper Capleton innom alt fra klassisk «roots reggae» til minimalistisk dancehall, og viser at rastafarianerne på ingen måte har gitt opp kampen om den musikalske tronen på Jamaica.
Høydepunkter: Hele albumet.
Capleton
Reign of Fire
VP Records 2004
5/6
Alle gode ting er tre for Capleton, som igjen leverer årets beste reggaealbum.
Det skjer stadig vekk. Et multinasjonalt selskap tar over distribusjonsrettighetene til et nisjeselskap, og skusler det hele bort. Warner tok over VP Records i Norge som følge av suksessen til Sean Paul, men har ikke sluppet noe album i Norge siden januar. Takk og pris for oppegående platebutikker og nettet, for årets beste reggaealbum er bare tilgjengelig via import.
Capleton var en av mange reggaeartister som tidlig på 90-tallet meldte overgang fra volds- og sexfiksering til militante rastafariverdier, og selv om albumene hans er «greatest hits»-samlinger, fremstår de som helhetlige.
Reign of Fire fullfører en slags trilogi sammen med mesterlige More Fire (2000) og Still Blazin (2002) – og disse to er kanskje de aller ypperste reggaeplatene i dette tiåret.
Capleton mestrer duvende kjærlighet-reggae, ilter dancehall, blytung roots og de heteste «riddims». Han holder seg på toppen av hitlistene på Jamaica (sammen med Elephant Man og Vybz Kartel), og har samtidig is nok i maven til å holde igjen på albumfronten. Derfor er et nytt Capleton-album en stor begivenhet, og han skuffer ikke denne gangen heller – selv om albumet er det i «trilogien» med minst krutt. Men det sier egentlig mest om de to første platene.
Opprinnelig publisert i Aftenposten.
Øyvind Holen 