Fluenes herrer

Var denne 2008-boka det som skulle til for å få kjeklende fluefiskere til å begrave stridsøksen?

Bokhyllene dine er sikkert allerede fulle av diverse leksikon, men noe slikt som Fluemønsterleksikon har du aldri sett før. Dette er nemlig tidenes første oversikt over fluefiskets viktigste og mest populære fiskefluer, og boken er norsk.

– Vi har ønsket å lage den ultimate doboken for fluefiskere, sier Lars Lenth, som har skrevet leksikonet sammen med Rune Johansen og Svein Røbergshagen.

– Det at det aldri noen gang har vært gjort før, verken i Norge eller i utlandet, var en sterk drivkraft. I tillegg håper vi leksikonet kan fungere som en brobygger mellom laksefiskere og ørretfiskere, to grupper som tradisjonelt har hatet hverandre som pesten. Det er tross alt bare fjær og hår, karer!

I tillegg til den evigvarende feiden mellom lakse- og ørretfiskerne er fluefiskmiljøet splittet i to andre leirer: Praktikerne, som er mest opptatt av fluens evne til å fange fisk, og estetikerne, som er vel så opptatt av fluenes utseende. Lars Lenth har vaklet mellom de to leirene gjennom hele sin fiskekarriere.

– Da jeg begynte å fiske med flue, var det estetiske veldig viktig. Så hadde jeg en lang, kjedelig periode, der det praktiske var det eneste som betydde noe, og jeg lo meg skakk av de håpløse, jålete estetikerne. De siste par årene har fluenes utseende blitt viktig igjen. I dag kunne det ikke falle meg inn å fiske med en flue som ikke er fin å se på.

Denne dobbeltheten preger også boken, som befinner seg et sted mellom praktisk guide, anektodisk dolektyre og fluepornografisk praktbok. Er glass, ramme og museum neste stopp for fluene?

– Foreløpig er det bare de tradisjonelle laksefluene, bundet av fjær og pels fra minimum 37 forskjellige truede dyre- og fuglearter som er hengt opp i glass og ramme. Jeg synes det er på høy tid at også enklere, stilrene og funksjonelle tørrfluer får sin rettmessige plass på veggen. Selv henger jeg stadig opp innrammede fluer rundt omkring i huset, men den kunstbevisste kjæresten min lar dem sjelden henge mer enn en dag eller to. Den eneste som har fått permanent plass, er en diger krabbeimitasjon, «Merkin Crab», som sto fint til tapetet.

Opprinnelig publisert i D2.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: