Paolo Vinaccia 60 år

Fredag 4. april  feirer trommeslager og perkusjonist Paolo Vinaccia sin egen 60-årsdag med å sette sammen bandet Heavy Gentlemen til festkonsert på Rockefeller.

Det var et av 80-tallet mest populære partyband, med Knut Reiersrud, Jørun Bøgeberg, Carsten Loly, Ivar Vereide, Torbjørn Sunde, Bendik Hofseth og Frode Nymo. Saksofonisten Sigurd Køhn omkom under tsunamien i Thailand i 2004.

Jeg feirer jubilanten med et gammelt intervju og plateanmeldelse.

FOTO: ARILDANDERSEN.COM

1: Dagsavisen-intervjuet «Musikk i hett bad» fra 2002 (konsertens høydepunkt var at Vigdis Hjorth stupte i bassenget med klærne på).

Med bestillingsverket «Lille Alhambra» ønsket Paolo Vinaccia og Audun Erlien å lage et musikalsk tyrkisk bad. Sluttresultatet ble mer norsk enn planlagt.

– Hva er det blitt Audun, et turist-tyrisk bad i Oslo?

Paolo Vinaccia og Audun Erlien er midt i sluttspurten på «Lille Alhambra på Bislet Bad» – bestillingsverket de to har skrevet til Oslo World Music Festival. Det er under to uker til urpremieren lørdag 9. november, men fortsatt lever verket sitt eget liv uten at opphavsmennene er helt sikre på hvordan sluttresultatet blir.

Levende drøm
Mye faller nok på plass når duoen får gått gjennom første og siste gjennomkjøring med poetene Steinar Opstad, Cathrine Grøndahl, Vigdis Hjorth, Steffen Sørum og Walid al-Kubaisi. Forhåpentligvis.

– Jeg vet at poeter ikke alltid er de beste når det kommer til å lese sine egne verk, knegger Vinaccia og forteller videre om stykket – hans andre bestillingsverk noensinne.

– I utgangspunktet skulle det være tyrkisk bad-aktig, men det ble for dyrt å fly inn utenlandske poeter. Men selv om sluttresultatet blir mer norsk enn planlagt, blir det også arabisk – jeg kjenner veldig godt til Midtøsten, arabiske musikere og deres musikk. Konserten blir sirkelaktig, med begynnelse og slutt samme sted; som en reise gjennom en levende drøm – en musikalsk drømmeverden med vannlyder, urbane lyder og stemmebruk. Alt er atmosfære!

Mytologi og kjærlighet
Verket er oppkalt etter palasset Alhambra i byen Granada, et av de virkelige storverkene som minner om det arabisk-muslimske herredømmet i Spania i middelalderen. I ettertid er det blitt et nærmest mytisk eksempel på et vellykket flerkulturelt samfunn, men Vinaccia er den første til å innrømme at han ikke har satt seg så nøye inn i historikken for å skrive stykket.

– Jeg har ikke noe direkte forhold til Alhambra, men ser på det som en fristende tittel – som viser til mytologi, kjærlighet og et sted der kulturene fra Europa, Nord-Afrika og den arabiske verden møttes.

Vinaccia håper prosjektet kan ende i en cd-utgivelse, og han arbeider også med to andre bestillingsverk.

– Allerede 3. desember skal vi framføre et bestillingsverk til åpningen av Norsk Hydros nye fabrikk på Sunndalsøra, der vi har tatt opp fabrikk-, vann- og metallyder, samt kommentarer fra dem som jobber der. Og så jobber jeg med et verk til sommerfestivalen i Vikedal. Det er på tide at «nye folk» som oss får lage bestillingsverk, for selv om vi har holdt på lenge som musikere, er vi ganske ferske i komponistbransjen.

2: Osloposten-anmeldelse av  ‘Mbara Boom.

R-3226951-1321313952

Paolo Vinaccia/Arild Andersen/Tore Brunborg
‘Mbara Boom
Sonet/PolyGram 1997


Slagverkskongen Paolo Vinaccia får endelig frie tømmer på plate, men konsertopptaket fra Cosmopolite hadde nok tjent på å bli strammet noe inn.

Mange norske artister har hatt besøk av Paolo Vinaccia på sine plater siden italieneren kom til landet i 1978. Karrieren i Norge startet med et libanesisk danseband, men Vinaccia har steget kraftig i gradene siden. I dag er han nærmest Norges hofftrommeslager. Men Vinaccia har aldri tidligere grepet fatt i italienske musikktradisjoner på plate.

Vinaccia snublet tilfeldigvis over vokalkvartetten Il Coro Di Neoneli, og hentet dem til Norge for to konserter (plata rommer Cosmopolite-konserten). Vinaccia kaller musikken for rocka jazz, og jeg synes dette blir ganske slitsomt over 70 minutter. Best fungerer de rolige vokalpartiene med italienerne, mens musikerne hadde tjent mye på å begrense sine utfoldelser.

Spesielt slitsom er saksofonist Tore Brunborg når han hogger til på det verste. Musikken er spennende, men konserten blir for lang å høre gjennom på plate.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: