Van Hunt: Afghan Whigs’ favorittsanger

The Afghan Whigs står igjen som ett av mine absolutte favorittband fra grunge-æraen, og når de nå vender tilbake med Do to the Beast, bandets første album siden 1998, ser jeg med glede at de har gravd r&b-artisten Van Hunt fram fra glemselen.

Så da er det på tide å sjekke ut hans to første album på nytt. Pass opp for referanseoverdoser.

Og hvor blei det egentlig av Van Hunt? EMI/Blue Note ga aldri ut tredjealbumet Popular [edit: han ga det ut selv, på trass og kun digitalt, under navnet The Popular Machine], men i 2011 vendte Van Hunt tilbake etter nedturen med albumet What Were You Hoping For?

Kom tilbake til bloggen i morgen, for en annen glemt soulhelt.

Van Hunt
Van Hunt
Capitol/EMI 2004
5/6

Enda en flott mannlig r&b-debutant: Ønsk Van Hunt velkommen i klubben.

Det er gode tider for soulelskere. Anthony Hamilton, Dwele, Calvin Richardson og Donnie. Mannlige soulsangere står i kø for å overbevise oss med sine smektende blandinger av moderne r&b og klassisk soul. Van Hunt er nyeste utvekst i familien.

Han er et ekte multitalent, som skriver og arranger låter og spiller de fleste instrumentene selv. Han har lurt i kulissene i flere år, og har samarbeidet med folk som Dionne Farris, Rahsaan Patterson, Joi og Cree Summer. Prince er det store forbildet, og som funkdvergen utmerker Van Hunt seg med en større interesse for rock og pop.

Han tråkker i fotsporene til Stevie, Marvin, Curtis og andre gamle soulhelter, men skaper også assosiasjoner til både Lenny Kravitz (da han var god), Beck og Steely Dan. De sedvanlige koblingene til hiphopmiljøet er så godt som fraværende, og Van Hunt er et lekker, variert og helhetlig album – en tidløs samling låter som like gjerne kunne ha vært utgitt på 70- eller 80-tallet.

Opprinnelig publisert i Aftenposten. 

Van Hunt
On The Jungle Floor
Capitol/EMI
5/6

Soul + funk + rock = Van Hunt.

Sangeren og multiinstrumentalisten Van Hunt fra Ohio holdt seg lenge i skyggen som makker til folk som Dionne Farris og Rahsaan Patterson. Da han i 2004 forsøkte å nå solen med et flott debutalbum, druknet han ufortjent i bølgen av mannlige soulsangere. Heldigvis har han finpusset sine sterke sider, slik at han på denne oppfølgeren i enda større grad står fram som et stortalent med en original miks av soul, funk og rock.

Det er lett å lufte Prince-flagget i møte en svart musiker som forener soul, funk og rock, men da ser man ikke skogen for bare trær. Van Hunt er utvilsomt Prince-fan, men da glemmer vi de andre i klubben: Curtis Mayfield, Sly & The Family Stone, George Clinton, Rick James, Prince, Lenny Kravitz og Cody Chesnutt.

On The Jungle Floor er Van Hunts søknad om medlemskap i denne eksklusive klubben, og i mine ører består han med glans. Perfekt for både soulfeinschmeckere og deg medd for få svarte artister i platesamlingen. Eneste minus er savnet av den perfekte hitsinglen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.