Oversett soulartist 2: Dwele

Etter gårsdagens Van Hunt-post: Hvor blei det av Detroit-sangeren Dwele?

Svar: Dwele forsvant aldri, selv om han ble droppa av Virgin. Han har gitt ut tre indie-album, som alle har kommet seg inn på Topp 10 på Billboards r&b-liste, sist 2012s Greater Than One, samt gjort låter med både Kanye West, DJ Quik og Big Sean.

Dwele
Subject
Virgin 2003
5/6

Årets souldebut.

Hvert år byr neo-soul på en ny mannlig superstjerne som tar opp hansken etter 70-tallets soulkjemper. D’Angelo debuterte i 1995, og stjerneskuddene sto i kø etter ham: Maxwell i 96, Rahsaan Patterson i 97, Dave Hollister i 99, Musiq Soulchild i 2000 og Jaheim i 2001, mens veteranen Raphael Saadiq ga oss fjorårets høydepunkt med sin etterlengtede solodebut. Nå har Andwele ”Dwele” Gardner lagt inn en sterk søknad om 2003s soultrone.

Dwele er et multitalent fra Detroit, som både synger, skriver låter og produserer selv. Han debuterte med en kassett trykket opp i beskjedne 100 (hundre!) eksemplarer i 1998, der bootlegversjoner fortsatt omsettes på nettet.

Så hjalp han Slum Village med sin fløyelsmyke stemme på albumet Trinity, og debutalbumet Subject er blitt en deilig bløtkake av et album. Det er fylt med lekker bass, rike harmonier og hiphopbeats og pyntet med jazzglasur og rikelige doser elpiano. Skal du kjøpe en ny soulplate dette halvåret, bør det være denne!

Dwele
Some Kinda…
Virgin/EMI 2005
5/6

Et must for soulsnobber.

Med unntak av D’Angelo og John Legend foretrekker vi nordmenn våre ferske amerikanske soulhelter i kvinneklær. Kanskje det rett og slett er for mange talenter, for det krever sin lommebok å holde styr på den endeløse strømmen av talenter; navn som Raheem DeVaughn, Peven Everett, Anthony Hamilton, Bilal, Musiq Soulchild og altså Dwele.

Andwele Gardner er fra Detroit, og dette er en elegant, lavmælt og delikat oppfølger til 2003-debuten Subject. Dwele forener de minimalistiske funkmantraene vi husker fra D’Angelo med den sløye stemningen vi kjenner fra bysbarn som Slum Village, og pakker det inn i forståelse og respekt for de mer velkledde sidene av soulhistoriene.

Dette er mer ”quiet storm”-soul à la Smokey Robinson, sløy jazz og minimalistisk funk enn popflørtende r&b, så Dwele må nok se langt etter et John Legend-aktig gjennombrudd i Norge. Some Kinda… er dyp, variert og sensuell kvalitetssoul for kjennere, og en plate som bør finne et trygt i hjem med Anthony Hamilton, Maxwell og D’Angelo i platesamlingen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

 

 

 

Advertisements

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: