I anledning Miley Cyrus’ konsert i Telenor-arena onsdag 28. mai blir det en dose Disney-pop på bloggen. Mer disneypop her.
I går var det Ashley Tisdale, i dag er turen kommet til Lindsay Lohan, som slo gjennom i Disney-filmer som The Parent Trap (1998) og Freaky Friday (2003). Her er min anmeldelse av soloplata Speak.
Lindsay Lohan
Speak
Casablanca Music/Universal 2004
2/6
Trenger vi en ny popstjerne fra Hollywood? Tror ikke det.
”Don’t want to be like every other girl in the world”, synger Lindsay Lohan i “First”. Og neida, Lindsay, du er ikke det. De fleste jenter jeg kjenner begynte ikke i showbiz da de var tre år gamle, ble filmstjerne da de var 12 og slapp debutalbumet da de var 18.
Lindsay bidro med låter i filmene Freaky Friday og Confessions of a Teenage Drama Queen, noe som førte til platekontrakt hos den gamle luringen Tommy Mottola (ekssjef i Sony Records og eksmannen til Mariah Carey).
Lohan poserer med knust gitar på coveret, men det virker mest som hun spiller en rolle som rockestjerne. Musikalsk er dette en forvirrende miks av samlebåndspop og designerrock av typen Ashlee Simpson, Avril Lavigne og Venke Knutson. ”First” og et knippe andre låter funker på MTV og radio, men intet fenger som Ashlee Simpsons ”Lala”.
Idol-David Eriksen er forresten en av et tjuetalls låtskrivere her, uten at ”To Know Your Name” hevder seg i en sjø av middelmådighet.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 