Michael Pollan: Den nye matguruen

Siden vi sneiet innom  Michael Pollan i gårsdagens bloggpost: Her er mitt 2009-intervju med matguruen. Matregler: Håndbok for deg som spiser kom ut på norsk i fjor, mens fjorårets Cooked: A Natural History of Transformation nettopp kom i paperback.

Intervjuet var i utgangspunktet en del av denne saken om framtidas mat i D2, men jeg fikk såpass mye ut av karen at jeg også kunne skrive denne spinoffsaken.

Pollan er for øvrig møtt med en del kritikk i det siste, som for eksempel her.

Michael Pollans filmer og bøker gjør for kosthold det Al Gore gjør for global oppvarming. Når han skriver om mat, følger selv president Barack Obama nøye med.

– Når vi snakker om mat, er det beste valget for miljøet veldig ofte også det beste valget for din egen helse og din egen fornøyelse, sier Michael Pollan.

Han snakker mye om mat om dagen. Frem til 2006 var han best kjent som svogeren til skuespilleren Michael J. Fox, som er gift med søsteren Tracy. Men så tok journalisten et oppgjør med dagens matindustri i boken The Omnivore’s Dilemma. Dagens vestlige kosthold og industrielle matproduksjon får alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, mener Pollan, og advarer mot et kosthold som de siste 30 årene er blitt stadig mer ensidig og usunt. Vi spiser mye av alt, bortsett fra grønnsaker, frukt og fullkornprodukter.

– Vi spiser stort sett hvete, mais, soya, kjøtt og sukker. Når all mat stammer fra de samme avlingene fører det til helseproblemer. Vi må gjenoppdage vår altetende identitet.

Brevet til presidenten
I oktober 2008 ringer telefonen til Michael Pollan. Det er fra kontoret til daværende presidentkandidat Barack Obama. En medhjelper har lest «Farmer in Chief», Pollans åpne brev til Obama i New York Times Magazine, og ber ham skrive et kortfattet sammendrag. Pollan nekter, og forklarer at hvis han kunne ha formulert budskapet kortere, så ville han gjort det. Pollan hører ikke mer, før han leser et stort intervju med den nyvalgte presidenten i Time Magazine.

– Hvis Obama virkelig ønsker å gjøre noe med utgiftene til helsevesenet og klimaendringene, må han ta seg av utfordringene innen matbransjen. Han har sagt veldig positive ting om artikkelen min i flere intervjuer. Han er enig i synspunktene mine, men etter at han fikk kritikk fra bønder i Iowa, har han moderert uttalelsene sine en smule.

Drister vi oss til et kort referat, er hovedbudskapet slik: Dersom USAs president vil gjøre noe med helseutgiftene og utslippet av klimagasser, er han nødt til å se på maten. Sykdommene som dreper oss og utslippene som kveler oss, er forbundet med industrialiseringen av måltidene våre. Jordbruket er blitt for avhengig av subsidier, fossilt brennstoff, kunstgjødsel og sprøytemidler.

– Både mat og bensin er uærlig prissatt i USA, prisene reflekterer ikke de virkelige kostnadene. Nå er folk ferd med å innse at matvalgene deres er like viktige i forhold til klimaendringene som transport- og oppvarmingsvalgene. Mat handler ikke bare om kalorier, vi er også nødt til å telle fossilt brennstoff-«kaloriene» i maten vi spiser, sier Pollan.

Løsningen er å gjøre landbruket mindre avhengig av olje, og mer av solenergi, det vil si økt satsing på økologisk landbruk. Pollan ser Michelle Obamas nyanlagte økologiske kjøkkenhage som et tydelig signal på at Obama følger med på feltet. Magasinet The New Yorker skriver at Obamas økologiske hage er direkte påvirket av Pollans skriverier.

Enkelt kosthold
Hadde Barack Obama ønsket et sammendrag av fjorårets bok, In Defense of Food, ville han fått sju ord tilbake. Slagordet fra boken, som nylig er oversatt til norsk som «Til matens forsvar», er allerede i bruk på t-skjorter, kaffekopper og epostsignaturer: «Spis mat. Ikke for mye. Mest planter.»

– Jeg kan utdype: Spis ekte mat, hold deg unna bearbeidet mat, og ikke kjøp mat som det reklameres for, sier Pollan.

The Omnivore’s Dilemma var Pollans gjennombrudd som forfatter og kostholdssynser, og lå 91 uker på New York Times’ bestselgerliste. Han har endret hvordan amerikanere tenker på maten sin, og han gjør det ved å forenkle og gå tilbake til røttene.

In Defense of Food er et engasjert forsvarsskrift for råvarer, matlaging «fra bunnen» og besteforeldregenerasjonens matvaner, og et like hissig oppgjør med matindustriens billigmat, fastfood og ferdigprodukter. I løpet av de siste 50 årene er matproduksjonen gått gjennom flere endringer enn de 10.000 foregående årene, skriver Pollan. I dag bruker amerikanere i snitt 9,7 prosent av inntekten sin på mat, det minste beløpet i historien, og Pollan mener vi bør kjøpe dyrere råvarer og bruke mer tid på å tilberede den.

– Vi er blitt bortskjemt av billig mat, men på samme vis som billig olje og bensin i lengden ikke har vært en velsignelse, er vi nå i ferd med å føle det samme om billig mat.

Nå befinner dagens mataktivisme i USA seg på samme nivå som miljøbevegelsen i 1970, mener Pollan, året da den første «Earth Day» signaliserte økt mobilisering.

Kyllingsommer
Carole Morison gjør seg klar til morgenens faste oppdrag. Bonden fra Maryland vasser gjennom kyllingene sine, som lever så tett i fjøset at Morison ikke kan se gulvet. Fjærkreene er dekket av sin egen og andres avføring, og Morison setter i gang med å luke ut nattens ofre. Dyrene som er blitt for tykke til å gå, og som er trampet i hjel siden forrige inspeksjon.

Morison er en av kildene i den nye dokumentarfilmen Food, Inc., som av amerikanske kritikere kalles matens svar på Al Gores klimavarsko En ubehagelig sannhet. Regissør Robert Kenner baserer seg på bøkene til Michael Pollan og Eric Schlosser (Fast Food Nation), og begge er også med i filmen. «Gjør med supermarkedet det Haisommer gjorde for badestranden,» skrev Variety i sin anmeldelse.

– Vi har vært uforsiktige og tankeløse lenge. Vi har ikke tenkt på følgene av spisingen vår, og det finnes fortsatt mange som ikke ønsker å tenke særlig på dette. Nå tror jeg tiden er moden for at vi må bli mer bevisste spisere. Hvis ikke, kan dette ende med en helsekrise eller en virkelighet der fossilt brennstoff er så dyrt at vi ikke lenger har råd til å dyrke all maten vi trenger. Vi trenger flere alternativer, og bør spesielt se på økologisk og bærekraftig jordbruk, mener Pollan.

Mindre kjøtt
Michael Pollan mener vi mennesker bør ha et mest mulig variert kosthold, hvilket inkluderer kjøtt. Han er ingen vegetarianer, men slår fast at vi bør være bevisste kjøttetere. Av miljømessige hensyn spiser han bare kjøtt fra dyr som spiser gress, fordi de har et langt mindre fotavtrykk enn kyr fôret opp med korn og mais. Fordi slik kjøtt er dyrere, spiser han også mindre kjøtt.

– Å bytte til økologiske gulrøtter er mindre viktig enn å redusere forbruket av kjøtt. Kjøtt setter langt større økologiske fotavtrykk etter seg enn industrielle grønnsaker, og spiser du mindre kjøtt bidrar du sterkere til å redusere klimautslipp enn om du går over til økologiske grønnsaker.

Billig kjøtt har dyttet frukt, grønnsaker og fullkornprodukter vekk fra middagstallerkenen, og nå er det på tide å gjøre kjøtt mer til tilbehør, og mindre til hovedrett. Situasjonen er annerledes i USA enn i Europa, og Pollan forteller at han har møtt skolebarn som aldri har sett en fersken utenfor hermetikkboksen.

Kritikere mener Pollan er en naiv drømmer og nostalgiker, som ønsker seg tilbake til 1930-tallet – uten å innse at datidens produksjonsmetoder på ingen mate kan mette dagens befolkning. Økologisk mat vil forbli kostbar mat for middel- og overklassen, mens resten av verden må mettes av matgigantene. Pollan tror derimot økologisk jordbruk er fremtiden.

– Jeg tror og håper at de økologiske jordbruksteknikkene som er utviklet i USA vil spre seg til den tredje verden, hvor arbeidskraft er et mindre problem. Økologisk landbruk er arbeidskrevende, og hovedproblemet i Vesten er at det ikke finnes nok bønder.

– Hva spiser du i dag?

– Noe lokalt og årtidsbetinget som alltid. Det er også verdt å huske at mye økologisk mat som selger er «dynket» i fossilt brennstoff, fordi det er blitt kjørt på tvers av landet i en lastebil. Det er det motsatte av ideen bak økologisk landbruk.

Fakta – Michael Pollan (anno 2009)

* Journalist, forfatter og professor i journalistikk fra New York.

* Har gitt ut fire bøker: Second Nature: A Gardener’s Education (1991), Place of My Own: The Education of an Amateur Builder (1997), The Botany of Desire: A Plant’s-Eye View of the World (2001), The Omnivore’s Dilemma: A Natural History of Four Meals (2006) og In Defense of Food: An Eater’s Manifesto (2008).

* Har gjort seg bemerket med skarp kritikk av dagens industrielle matproduksjon, og er blitt kalt grunnleggeren av en amerikansk variant av «slow food»-bevegelsen.

* Er en viktig kilde i dokumentarfilmene King Corn (2007) og Food, Inc. (2009).

Spisemanifestet

* Ikke spis noe din oldemor ikke ville gjenkjent som mat.

* Ikke spis noe med mer enn fem ingredienser, eller ingredienser du ikke kan uttale eller vet noe om.

* Unngå matprodukter med helsepåstander.

* Betal mer, spis mindre.

* Spis måltider. Sittende ved et ordentlig bord. Ikke skrivebordet.

* Ikke spis noe som aldri råtner. Honning kan være det eneste unntaket.

* Forlat alltid bordet mens du fortsatt er litt sulten.

* Ikke spis mat der du kjøper bensinen din.

Utdrag fra boken In Defense of Food.

Opprinnelig publisert i D2.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] Michael Pollan: Den nye matguruen […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: