Spank Rock: Kreativ galskap

Hvor ble det av Spank Rock, Baltimore-rapperen som skapte en liten sensasjon med 2006-debuten, men ikke fulgte opp før i 2011? Nå er han tilbake med singelen Gully/Vertigo.

Her er min anmeldelse av debuten.

Spank Rock
YoYoYoYoYo
Big Dada/VME 2005
5/6

Hvis roboter kunne strippe, ville Spank Rock vært musikkvalget.

På sitt beste høres nykommeren Spank Rock, alias Naeem Juwan fra Baltimore, ut som 2 Live Crew produsert av Aphex Twin. Og hvis ikke det høres pirrende ut, kan du like gjerne slutte å lese nå.

Debutalbumet hans er en av årets mest kreative og hyggelige hiphopoverraskelser, og enkelt forklart tar Spank Rock og hans medsammensvorne opp tråden etter artister som Missy Elliott, Antipop Consortium og Dizzee Rascal. Musikken trekker sterke veksler på sjangerkaoset i 80-tallets hiphop og lignende fenomener som Miami Bass, bounce-musikk og skakk elektronika.

Heldigvis klarer Spank Rock å styre unna kunstnerpretensjonene som tok knekken på Antipop Consortium, for selv om musikken høres ut som den er ment for strippende roboter en gang i framtiden glemmer Spank Rock aldri at rappingen bør være frekk, grisete, morsom og selvdiggende.

Derfor ender YoYoYoYoYo opp som en årets mest underholdende og funky hiphop-plater, og en høyst velkommen motvekt til sørstatsdominansen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.