Rappkjeften Twista

Chicago-veteranen Twista er her med Dark Horse, som ifølge Wikipedia er hans niende soloalbum. Men han har da gitt ut flere enn det?

Uansett, her er mine anmeldelser av 2004s Kamikaze – da det så ut som om han sto foran et større kommersielt gjennombrudd, og den litt for raske oppfølgeren The Day After.

Twista
Kamikaze
Atlantic/Warner 2004
4/6 [2014-kommentar: En sterk 4-er, men burde kanskje vært 5?]

Etterlengtet suksess for en av verdens raskeste rappere.

Twista har lenge vært mest kjent for å bli kåret til verdens raskeste rapper av Guinness’ rekordbok i 1992, med den bokstavelig talt munnrappe Chicago-rapperen også vært en skjult hemmelighet blant hiphopkjennere. Dessverre har han ikke vært like kjapp med å gi ut plater, og tiden etter andrealbumet Adrenaline Rush fra 1997 er brukt til mer eller mindre tvilsomme gruppeprosjekter.

Men nå er han tilbake, med et album så etterlengtet at det bar rett til topps på USAs offisielle albumliste i forrige uke – båret frem av ultrafengende ”Slow Jamz”. Twista er rask, men samtidig har han krystallklar uttale og original flyt – og er på mange vis rappernes rapper.

Dessverre har han ikke så mye spennende på hjertet, for Kamikaze er fylt med klisjéprat om hallik-image, damer og dop. Men med en rapper som Twista handler det mest om hvordan, og ikke hva.

Siden sist er Twista også halvveis innlemmet i Jay-Zs storfamilie, og gjestespill fra Kanye West, Freeway og Memphis Bleek og karakteristiske soul-samples gjør at Kamikaze høres ut som en Roc-A-Fella-utgivelse.

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Twista
The Day After
Atlantic/Warner 2005
4/6

Tendenser til hastverksarbeid.

Etter ti år som kulthelt slo turbokjeften fra Chicago omsider gjennom med fjorårets Kamikaze, godt hjulpet av bysbarnet Kanye West, som produserte ”Slow Jamz” og ”Overnight Celebrity”. Twista sto i årevis i Guinness’ rekordbok som verdens raskeste rapper, men nå har han også hatt det vel travelt med denne oppfølgeren.

Kanye West glimrer med sitt fravær, men med hjelp fra The Neptunes, Scott Storch, Lil’ Kim, Snoop Dogg og Mariah Carey er ikke gjestelisten problemet. For Twista ser ut til å slite litt med sin ferske stjernestatus.

Platen preges av repriser fra Kamikaze og hyppige forsøk på å overbevise gamle fans om at han fortsatt er den samme gatesmarte hustleren.

Singelen ”Girl Tonite” er en slapp vri på ”Slow Jamz”-formelen, mens duetten med crooneren Johnny P er en fin påminner om gjennombruddet med som gjesterapper med gruppen Do Or Die i 1996. Dessuten blir Twistas ustoppelige damemas slitsomt i lengden. The Day After ender som en blek kopi av Kamikaze, men er absolutt underholdende for fansen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.