Kate Bush-spessial i D2

Sjekk ut dagens D2, der jeg fyller hele 13 sider med snart konsertaktuelle Kate Bush.

Ikke overraskende fikk jeg ingen audiens med Bush selv, så isteden sporte jeg opp tre av hennes samarbeidspartnere fra hennes forrige konserter i 1979: Koristen Glenys Groves, koreografen Anthony Van Laast og scene- og lysdesigneren David C. Jackson.

Sjekk også ut min Kate Bush-spilleliste i Wimp eller Spotify, og her er en skann av Groves’ signerte kopi av programheftet.

Bush

I tillegg har jeg spurt ti kvinnelige artister om hvordan det føles å bli sammenligna med Bush, som jo er en av de hyppigst brukte referansene når musikkjournalister skriver om andre kvinnelige artister.

De ti utvalgte «Kate Bush-aktige i D2 er Ingrid Bjørnov, Ingrid Helene Håvik fra Highasakite, Anne Marie Almedal, Hilde Louise Asbjørnsen, Susanna Wallumrød, Kate Havnevik, Anne Lise Frøkedal, Kristin Asbjørnsen og Sandra Kolstad, og sistnevnte var såpass engasjert i temaet at jeg legger ut hele svaret hennes her på bloggen, som en bonus.

Helt til sist finner du enda flere norske artister som er blitt sammenligne med La Bush.

ØH: Hva betyr Kate Bush for deg?

SK: Kate Bush har betydd mye for meg fordi noen av låtene hennes har vært store favoritter – og helt sikkert også smaksdannere – i lang tid. Jeg glemmer aldri da jeg hørte «Cloudbusting» første gang. Det var noe med regnet. Og fremtiden. Og muligheten for et annet mennske i livet. Bush er åpenbart både en stor poet og musiker. Men også viktig foregangsfigur fordi hun i så stor grad har tatt kontroll over sin egen karrierre, og ikke latt plateselskaper og hvite middelklassemenn dirigere henne hverken som liveartist eller plateartist. Hun har tøyd popens grenser både musikalsk og formmessig, og er på den måten en kilde til inspirasjon og mot.

ØH: Føler du at en Kate Bush-sammenligning er relevant for deg og din musikk, eller føles det mest som intellektuell latskap?

SK: La det være sagt at det selvsagt er en ære og glede å bli sammenlignet med Kate Bush, en av de aller største innen popen noen gang. For min del passer sammenligningen, fordi jeg som Kate Bush produserer mye av musikken min selv. Samt at vi begge opererer i et dels elektronisk landskap.

Det åpenbare problemet med at omtrent alle kvinner som gir ut musikk sammenlignes med Kate Bush, er at sammenligningen da mister sin betydning, fordi den brukes for mye. Sammenligningen slutter å bety noe.

Men det største problemet er etter min mening at det fremstår som om det bare finnes en eneste kvinne som har tilført moderne musikkhistorie noe interessant, i og med at det bare er hun som trekkes frem. Dersom det bare finnes en kvinne det er verdt å sammenligne nye kvinnelige musikere med, kan man jo lure på hva anmeldere egentlig tenker om musikkhistorien – og samtiden. Det gjør også sammenligningen upresis. Man kan si mye om hennes viktighet for popen, men så omfattende kan umulig hennes påvirkning være. Alle kvinnelige musikere som gir ut musikk kan ikke ha så mye til felles med Kate Bush. Det må finnes andre som det er relevant å trekke linjer til. Også innenfor elektronisk musikk: Laurie Anderson og Annie Lennox for å nevne to.

Jeg vil si at musikkjournalistikken har et iboende potensial til å være fantastisk journalistikk, fordi språket om musikk inviterer til å nettopp være musikalsk og til og med grenseoverskridende. Da er det synd når anmeldere bruker et så begrenset referanseapparat. Hvorfor kan man ikke sammenligne på tvers av kjønn? Jeg føler meg mer truffet når folk sammenligner meg med David Bowie enn Kate Bush.

Noen andre norske artister som også er blitt sammenlignet med Kate Bush, i det norske avisarkivet Retriever: Anja Garbarek, Anneli Drecker, Mira Craig, Karoline Krüger, Kari Rueslåtten, Leona Næss, Bertine Zetlitz, Nathalie Nordnes, Sissel Kyrkjebø, Sissy Wish, Rebekka Karijord, Randi Tytingvåg, Marit Larsen, Jenny Hval, Unni Wilhelmsen, Ingrid Olava, Kaja Bremnes, Draumir, Ane Brun, Ingeborg Selnes, Hilde Marie Kjersem, Maria Mena, Karin Park, Siri Nilsen, Lise Karlsnes, Lucy Swann, Elin Synnøve Bråthen, Susanne Sundfør, Anne Anne Lene Hägglund, Karen Jo Fields, Ingvild «Phaedra» Langgård, Sassybeat, Elisabeth Yndestad, Hanne Kolstø og Bow To Each Other,

Advertisements

5 kommentar

  1. […] fra Grünerløkka endte opp med å lage plate med fetteren til Amy Winehouse, trommeslageren til Kate Bush, datteren til Jamaicas første kvinnelige popstjerne og en rockestjerne fra […]

  2. […] inn i platene. Hun slenger inn pekere til både norsk og japansk folkemusikk, og minner ofte mer om Kate Bush og Dollie Deluxe enn mer åpenbare forbilder innen hiphop og […]

  3. […] italienske rockefotografen Guido Harari jobbet tett med Kate Bush fra 1982 til 1993, og i september gir han ut boken The Kate Inside, med over 300 fotografier av […]

  4. […] Tears For Fears, Dire Straits, A-ha, Madonna, The Police, Simple Minds, ZZ Top, Eurythmics, Kate Bush, Huey Lewis, Judas Priest, deLillos, Janet Jackson og hele […]

  5. […] synger med stemmen hun har gjort til sitt varemerke – en slags snøvlende og ekspressiv miks av Kate Bush og Debbie Harry (og det er til tider sannelig ikke lett å få med seg […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: