Jødisk reggae med Matisyahu

Har du hørt noe jødisk reggae? Sjekk ut Matisyahu, som nettopp ga ut albumet Akeda.

Her er mine anmeldelser av konsertplata Live at Stubb’s og  major label-debuten Youth.

Sjekk ham ut i Wimp eller Spotify.

Matisyahu
Live at Stubb’s
JDub Records/SonyBMG 2005
4/6

På ingen måte noen billig gimmick.

Dette har du ikke hørt før: Jødisk reggae live fra en klubb i Texas. 26 år gamle Matisyahu (tidligere Matthew) Miller vokste opp i en tradisjonell jødisk familie, fant sitt ungdomsoppprør i neohippie-bevegelsen og tok sin brennende interesse for reggae og hiphop tilbake i folden da han fant igjen barnetroen.

En hvit kar med bustete skjegg og tradisjonelle jødiske klær som toaster, rapper, synger og beatbokser høres kanskje ut som en sketsj, men dette er blodig alvor. Og det er ikke så langt fra Jah til Jahve.

Matisyahu tilhører den hasidiske trosretningen som oppsto i gettoene i Øst-Europa på 1700-tallet, og som blant annet uttrykker troen i form av musikk, mens rastafarianismen ble født i Kingstons gettoer – og var sterkt preget av Det gamle testamentet.

Platen gikk inn på tredjeplass på Billboards reggaeliste, men som med de fleste liveplater sitter man igjen med et inntrykk av å gå glipp av noe. Men det pirrer utvilsomt nysgjerrigheten foran hans kommende andre studioalbum, med Bill Laswell i produsentstolen.

Matisyahu
Youth
J Dub/Epic/SonyBMG 2006
3/6

Jødisk reggaehåp tappet for energi.

For en nedtur! Det andre studioalbumet til jødiske Matisyahu Miller slo alle reggaerekorder da det suste inn på fjerdeplass på Billboardlisten, men dessverre er dette reggae for folk som ikke liker reggae, og bare har Bob Marleys Legend i samlingen fra før.

Matisyahu opplevde både suksess og goodwill med fjorårets lovende konsertplate Live at Stubb’s, men Youth er en overraskende slapp og blodfattig affære.

Basslegenden Bill Laswell sitter i produsentstolen, men klarer verken å sprute liv eller tyngde inn i prosjektet. Lydbildet er spekket med detaljer, men tamt og uten slagkraft. Det mest overraskende er hvor tilbakelent musikken er, spesielt siden Matisyahus store styrke er hans energiske sceneshow.

Kanskje han her er mest opptatt av å få ut budskapet og bevise at han ikke er noen gimmick, men paradoksalt ender han opp med å bevise det motsatte. Sjekk heller ut Luciano, Garnett Silk, Buju Banton og Sizzla hvis du vil ha ekte vare.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: