En hyllest til samleplata

Er det plass til samleplata i streamingens tidsalder. Klart det, men nå til dags heter det vel «spilleliste».

Her følger en hyllest til den banebrytende samleren Nuggets, samt et knippe 2002-nyheter.

”Jeg bladde opp tre dollar for 27 sanger jeg aldri hadde hørt før. Livet mitt ble aldri det samme igjen”. Mannen bak ordene er Gary Stewart, ansatt i Rhino, et av verdens ledende rockehistoriske plateselskap, og de 27 sangene han snakker om var samleplaten Nuggets: Original Artyfacts From the First Psychedelic Era, 1965-1968.

Samleplaten var ikke noe nytt da Nuggets kom ut høsten 1972, men da var samlere enten ”greatest hits”-album eller sammenraskede plater med de ferskeste slagerne.

Nuggets var annerledes; den inneholdt verken ferske slagere eller kjente artister, men var en arkeologisk utgraving av ukjente og glemte amerikanske garasjerockband, som i sin jakt på å herme etter The Beatles, The Rolling Stones eller Bob Dylan hadde prestert noen kommersielle eller kunstneriske blinkskudd.

Rockehistorie
”Psychotic Reaction” av Count Five krabbet til femteplass på hitlistene, mens band som Chocolate Watchband og The Remain aldri var innom Topp 200 i USA en gang. Noen musikere ble kjente senere, som Todd Rundgren i Nazz og Roky Erickson i The 13th Floor Elevators, men i hovedsak forsvant de fleste musikerne inn i glemmeboken etter noen få plater.

Men Nuggets satte standard for hvordan rockehistoriske samlinger skulle presenteres, og da den ble gitt ut på cd i 1998 av nettopp Rhino, ble innholdet firedoblet til en boks på fire cd-plater. 91 andre glemte klassikere fra samme periode fikk plass, blant annet The Golliwogs (forløperen til Creedence Clearwater Revival), garasjelegendene The Sonics og en horde andre band du aldri har har hørt om. Men Nuggets er fylt med slike skatter at den forsvarer sin stilling som en av de beste og viktigste platene noensinne.

Siden har de fleste musikkinteresserte hatt revolusjonerende oppdagelser gjennom lignende samleplater. 1989-samleren Indie Top 20 Vol. VII rommet artister jeg hadde hørt om (Pixies, Nick Cave, Stone Roses), men også helt nye bekjentskap som Throwing Muses, Dinosaur Jr., The Pastels, Wire og Inspiral Carpets. Verken jeg eller platesamlingen min ble noen gang den samme igjen.

Sjangersamlinger
I kjølvannet av samplebasert musikk, er det blitt et stort marked for samlere som presenterer originalene og de historiske røttene til dagens musikk. Finner du samlinger fra plateselskap som Harmless, Strut, Beechwood, Soul Jazz eller BBE er sjansen stor for at du holder en utmerket samleplate i hånden, men nå om dagen har selskapet Sessions utmerket seg med flotte sjangerbaserte doble cd-utgivelser.

Selskapet startet noe nølende med utgivelser som tråkket opp velkjente stier med klassisk funk, soul og blues. Harlem Sessions tok utgangspunkt i filmmusikk fra blaxpoitationbølgen på 70-tallet, og serverte kjenninger som Isaac Hayes’ ”Shaft” og Curtis Mayfields ”Superfly” sammen med mindre kjente artister som Esther Phillips, Joe Thomas og Bob James.

Men etter Soul, Funk, Blues&Soul og Breaks Sessions skjedde noe interessant. Sessions gikk vekk fra 70-tallet og kastet seg isteden over 80- og 90-tallet med stor glød.

80s Groove Sessions var en briljant samler med discoklassikere fra 80-tallet, som Indeeps ”Last Night A DJ Saved My Life”, Jocelyn Browns ”Somebody Else’s Guy” og Tom Brownes ”Funkin’ For Jamaica”. Hip Hop Sessions samlet eviggrønn musikk fra musikkformens vugge og gullalder, med kjente artister som Tone-Loc og Boogie Down Productions side om side med glemte helter som Def Jef og YZ.

Soul Jazz Sessions kastet seg over acid jazz, med 90-tallsartister som Brand New Heavies, Gang Starr, Galliano og Mother Earth og gamle helter som Gil Scott-Heron og Jimmy McGriff. Med Drum & Bass Sessions og Latin Club Sessions beveger selskapet seg helt til 2000-tallets klubbmusikk, mens Dub Sessions tar turen til 70-tallets Jamaica med en flott oppsummering av den svært innflytelsesrike musikkformen ”dub”, enkelt beskrevet som instrumental-reggae rik på ekko, bass og snodige effekter.

Kort sagt: Sessions-serien gjør en utmerket innsats for å pirre og tilfredsstille nysgjerrigheten til søkende musikkelskere.